– Utløst av Lancet-kommisjonens arbeid har det kommet mer og mer solid forskning på at det skal være mulig å forebygge og/eller å utsette demensutvikling, forteller Grete Kjelvik, postdoktor ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Besøk de nye sidene Forebygging av demens.
Enkelt forklart – med tips
Sammen med sin kollega, professor Anne Marie Mork Rokstad, har hun sett nærmere på de 12 faktorene som Lancet-kommisjonen kom fram til. Vitenskapelige artikler kan være vanskelige å forstå for den som ikke selv er fagperson på området.
– Vi har derfor popularisert innholdet, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for flere. Hver av de tolv faktorene er nå presentert på en egen side. I tillegg til kortfattede fakta, gir vi også tips til leserne om hva hver og en av oss selv kan gjøre for å bidra til redusert demensrisiko, forklarer Anne Marie.
Bidrar selv til videre forskning
Hun håper nå at innholdet kan fungere som en oppfordring til folk om å ta noen valg som kan bidra positivt når det gjelder å forebygge demens:
– Forskningsresultatene vi refererer til dreier seg om gruppenivå. Aldring og helse har ønsket å sette fokus på dette gjennom egen forskning. Via Norges forskningsråd har vi fått midler til et ganske stort forskningsprosjekt på området. Grete Kjelviks bidrag er ganske sentralt.
Ny inspirasjon for fagfolk
Tiltakene som beskrives kan også brukes av fagfolk som jobber med forebyggende helsearbeid og folkehelse. Her finner de grunnlag for tiltak de iverksetter i kommunene og informasjon som kan videreformidles, slik at innbyggerne kan ta gode valg.
Kollegene vet at kommunene allerede er veldig opptatt av dette med fysisk aktivitet som forebyggende helsetiltak.
– Vi tror at det å trene hjernen og sosial aktivitet er mindre kjent. På våre nettsider kan de nå lære mer om hvor viktig det er med for eksempel kognitiv stimulering og sosial kontakt. Tilrettelegging for slike aktiviteter bør nå komme i tillegg, sier Grete.
– Ja, vi har tidligere fått spørsmål om vi kan lage noe helsepersonell kan bruke i sitt folkeopplysningsarbeid. Dette innholdet er laget med befolkningen som målgruppe. Nå er det bare å ta det i bruk, føyer Anne Marie til.
Besøk sidene
Et tema i hele 2024
Det er Nordisk Ministerråd som har gitt Nordens Velferdssenter i oppdrag å holde et prosjekt om forebygging av demens i Norden gående i hele 2024. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Demens er en stor utfordring for personene som rammes, men også for lokalsamfunnene i Norden, som må bruke betydelige ressurser på stadig flere som trenger god demensomsorg. I dag vet vi at påvirkbare miljøfaktorer og helsefremmende livsstilsvaner kan gi lengre tid med gode kognitive evner. Derfor har samfunnet mye å tjene på å jobbe aktivt med problemstillingen. Det gir dessuten håp på individnivå – å sette av tid til for eksempel fysisk aktivitet, god mat og sosiale relasjoner som beskytter hjernen, sier senterets prosjektleder Pia Nevala Westman.
Samler strategier og tiltak
Det anslås at mer enn 500 000 kvinner og menn i Norden lever med en demenssykdom i dag. Antallet forventes å øke kraftig i årene som kommer. Foreløpig mangler en effektiv behandling. Derfor er det viktig med forebyggende tiltak som fremmer hjernehelsen og reduserer utfordringene med demens.
På demenskartet.no ser du forventet forekomst av demens i Norge fram til 2050.
Det finnes i de nordiske land eksempler på strategier og tiltak som er rettet mot forebygging av demens. Målet med prosjektet Forebygging av demens i Norden, er å samle kunnskap om de nordiske landenes arbeid på dette området. Resultatene skal publiseres i en rapport høsten 2024.
