Livsglede- og Montessori-sykehjem
Ansatte og beboere ved Kvinesdal bo- og dagsenter har gode erfaringer med ulike aktiviteter, og har siden 2014 vært sertifisert som Livsgledehjem. Under Demensdagene i Oslo i 2017 dukket en ny mulighet opp.
– Cameron Camps foredrag om hvordan Montessori-pedagogikken kan bidra til bedre dager for personer med demens, gjorde sterkt inntrykk, forteller Line Daastøl.
Det 20 minutter lange innlegget tente en gnist hos både hos henne og en kollega fra Statsforvalteren i Agder, som også var til stede.
– At de personsentrerte aktivitetene er så enkle å få til, er kjempeviktig i en travel sykehjemshverdag, understreker virksomhetslederen.
Se intervjuet med Cameron Camp fra Demensdagene i 2017 her.
Støtte til innføring av ny pedagogikk
Line Daastøl innså raskt at hun trengte både mere kunnskap og økonomisk støtte.
– I den forbindelse må jeg få trekke fram Statsforvalteren i Agder, som hele tiden har hatt tro på vår evne til innovasjon. Jeg visste jo veldig lite sjøl da jeg søkte om, og fikk midler til å teste ut en pedagogikk som ingen her hadde hørt om.
Line fortsatte med å undersøke. Selv om noen hadde hørt om Montessori brukt i sykehjem, fant hun ingen kunne veilede henne i implementeringen.
Montessori Care for personer med demens
En kveld, mens Line scrollet på Instagram, dukket et innlegg om Montessori opp. Hun trykket «like» uten å tenke videre på det. Innen 24 timer fikk hun en telefon fra Carolyn Magnussen.
– Jeg er interessert i Montessori og fått midler til å implementere det her i Kvinesdal, men vet ikke hvordan jeg skal begynne, fortalte Line.
– Det var flaks. I Montessori Care kan vi metoden, men mangler noen å øve på, svarte Carolyn. Slik ble Kvinesdal bo- og dagsenter det første Montessori Care-sykehjemmet i Norge.
Fra stua på boenheten for personer med demens.
Pleierne tilbringer det meste av tiden sammen med beboerne,
som her på stua og ved matbordet.
Sju års erfaring gir dyktige medarbeidere
Medarbeidere fra Montessori Care besøkte Kvinesdal flere ganger for å holde foredrag og workshops med ansatte.
– På denne måten fikk vi alle god kunnskap om Montessori-pedagogikken og hvordan vi kan bruke den i arbeidet med våre beboere. Vi har kommet langt de siste årene, og medarbeiderne her er dyktige. Vi får også besøk av andre som ønsker å lære av vår praksis. Det viktigste er å sette ting i system. Vi har prosedyrer som vi følger opp, også når ting ikke blir gjort, sier enhetslederen.
– Det viktigste er at våre beboere får en hverdag som er bedre enn de fleste, med at de får muligheter til å mestre det de kan. «La meg gjøre det selv» er filosofien med Montessori, og vi ser daglig at det fungerer. Personer med demens trenger små, magiske øyeblikk. Med enkle tiltak kan vi skape disse øyeblikkene. Du må bare ha kunnskap.
Det viktigste er at våre beboere får en hverdag som er bedre enn de fleste, med at de får muligheter til å mestre det de kan.
Systematisk kvalitetsarbeid
– Som leder skal du jobbe systematisk med kvalitet, og dette blir kvalitetsarbeid satt i system. Vi har Montessori- og livsgledekontakter i hver avdeling og egne møter én gang i måneden, der alle ledere deltar. Vi har saksliste, referat og evaluerer handlingsplanen to ganger i året: «Hvor er vi nå?», «Hva skal vi jobbe videre med?», «Hva trenger vi å legge vekk?» og «Hva fungerer ikke?».
– Vi har alltid noe som fungerer, men det er ting vi kan gjøre bedre. Gjennom årene med Livsglede og Montessori har ikke alt gått på skinner. Hverdagen er jo travel for alle, så noen ganger må vi ta ett skritt tilbake. Men vi gir aldri opp. Vi fikk støtte til å starte prosjektet, og med en godt forankret idé og motiverte ansatte får vi til utrolig mye, selv uten større ressurser eller flere ansatte enn andre sykehjem.
Forankres oppover i systemet
Line Daastøl understreker hvor viktig det er å ha med seg hele ledergruppen i arbeidet.
– Vi involverer kjøkkensjef, dagsenterleder og avdelingsledere. Det er medarbeiderne som gjør det magiske arbeidet, men lederne må holde tråden. For å forsikre oss om at tiltakene blir gjennomført, sjekker vi helt ned på detaljnivå. Vi undersøker for hver enkelt beboer om de har fått tilbud om aktivitet hver uke, og ukentlige turer? Vi går inn i journalene for å sjekke, og hvis ikke, registrerer vi det som et avvik, og tar det opp videre med primærkontaktene.
…, med en godt forankret idé og motiverte ansatte får vi til utrolig mye, selv uten større ressurser eller flere ansatte enn andre sykehjem.
– Det er beboerne vi alltid skal ha i fokus, det er de som skal kjenne livsglede. Men våre medarbeidere får også en god hverdag gjennom tiltak som bidrar til at beboerne selv kan utføre enkelte oppgaver. Så det er en vinn-vinn-situasjon for alle.
Godt verktøy til aktivitet og deltakelse
Montessori-kontakt ved boenheten for personer med demens, Tordis Myrland, har jobbet ved sykehjemmet i Kvinesdal i 40 år. Hun har erfart at Montessori-pedagogikken gir nye muligheter for livsglede.
– Det fascinerende er at dette verktøyet er så «hands on» når det gjelder å stimulere beboerne til å bruke sansene sine. Innen demensomsorg kan det være vanskelig å få til bare med samtaler og snakk. Men å få lov å bruke både det man ser, hører, smaker og det de kan ta på, det fører til at pasientene våkner mer.
– Vi ønsker jo å gi dem muligheter til å delta og engasjere seg. At de skal føle seg hjemme og få lyst til å være med på ting, på en slik måte at de ikke blir usikre og passive, men i stedet deltar i alt som skjer i dette hjemmet deres her, sier Tordis.
å få lov å bruke både det man ser, hører, smaker og det de kan ta på, det fører til at pasientene våkner mer.
Stimulerer folk til å finne egne løsninger
Kirsti Lie Carlsen er inne i sitt ellevte år som avdelingsleder for boenhetene for personer med demens ved Kvinesdal bo- og dagsenter.
– Min rolle som Montessori-bidragsyter handler om å styre og legge til rette for mine ansatte når de kommer med ideer eller behov hos beboerne. Jeg organiserer, men er også en drivkraft for at pedagogikken blir vedlikeholdt, forteller hun.
Under de månedlige personalmøtene stiller Kirsti åpne spørsmål for å stimulere til egne løsninger:
– Har vi kanskje glemt noe nå? Har vi vurdert miljøtiltak i stedet for å gi beboeren en tablett? Har aktiviteter blitt tilrettelagt? Savner vi noe?
Måltidene – dagens viktigste aktivitet
Ved dette sykehjemmet har de ikke personalrom.
– Nei, her spiser de ansatte alle måltider sammen med beboerne. Å samles rundt bordet er noe av det viktigste vi gjør. Vi begynte med det da vi ble Livsgledehjem, men det har vist seg å være veldig overførbar til Montessori. Ved måltidene kan vi legge til rette for aktivitet blant beboerne.
– For meg som avdelingsleder er det gledelig å komme inn i rommet en time etter at måltidet skulle vært avsluttet, og se at de ansatte fortsatt sitter der med beboerne. Vi pynter bordene i takt med årstidene, og gjør det vi kan for å skape ro og trivsel. Dette fører til at beboerne får lyst til å sitte der, de føler trygghet med de ansatte. Vi ser at det påvirker matinntaket positivt og at det bidrar sosialt. Så er det kanskje her og noen som stikker av sted når maten er ferdig. Men det må de jo få lov til.
Skiltene bidrar til mestring
Skiltingen er et sentralt element i Montessori-pedagogikken.
– Vi skilter beboerrommene med navn og vi skilter til do. Hvilket ord bruker beboeren på toalettet? WC, do eller dass? Så skal det kanskje stå på ditt toalett, slik at du finner fram. Eventuelt et bilde av en do. Vi kan lage skilt der det for eksempel står: «Forsyn deg gjerne!», med bilder av en vannkran eller -mugge.
– Det er fint å bli hjulpet til å forstå noe selv, i stedet for at du må spørre en ansatt. Skilting er et spesielt viktig grep for å gi personer med kognitiv svikt sjansen til å orientere seg i hverdagen.
Glad i handleturer og litt «gale» ansatte
Personalet og beboerne ved bo- og dagsenteret i Kvinesdal reiser ofte på tur til nære og fjerne reisemål.
– Våre beboere får sjansen til å oppleve det samme som andre, for eksempel å ta tømmerrenna i Dyreparken i Kristiansand, hvis de har lyst, forteller Line Pedersen, hjelpepleier ved Kvinesdal bo- og dagsenter.
Følg med på aktivitetene ved Kvinesdal bo- og dagsenter via deres Facebook-konto.
– Selv om en av dem kan se litt forskrekka ut på bildet, ønsket begge seg en runde ekstra når turen var slutt. Skulle noe skje under slike utflukter, er både beboerne, de pårørende og vi enige om at den sjansen tar vi. Viktigst er at disse opplevelsene gir lykkelige øyeblikk.
Liker å handle – nesten litt for mye 🙂
Beboer Jenny Mygland har vært med på mange turer de siste årene.
– Til Mandal, Egersund, Lista, Flekkefjord og dyreparken i Kristiansand. Men best liker jeg å reise på handletur til Mandal og Egersund. Jeg har alltid likt å handle tøy, kanskje litt for mye. Det er veldig moro å komme seg ut litt. Jeg liker godt å gå en tur ut også. Og det gjør vi jo her rett som det. De er med meg, ja.
Jenny er med på bingo annenhver uke, hun hører på mannskoret hver mandag ettermiddag, hun deltar i andakten en gang i uka og hun kikker på varene i senterets bruktbutikk annenhver uke. Sanitetsforeningen kommer på besøk. En katt bor på hjemmet, av og til kommer det også hunder, ja til og med en hest har de hatt besøk av før Jennys tid.
– Eller så finner vi på alt mulig. Brettspill er vi alle glade i. Plutselig baker vi en dag. Vi tar ofte ting på sparket, og personalet har lov til å finne på litt «sprø» ting for å live opp i hverdagen. Det er jo moro, ikke sant, Jenny?
– Ja, det er det!
Glimt fra turer og fest
Aktivitetene er mange ved Kvinesdal bo- og dagsenter. Bildene er fra noen av de mange turene de tar – og fra en skalldyraften for beboerne.
– Vi lar beboerne selv bestemme hva de vil være med på. Risikoen for at noe kan gå galt er jo der, men det viktigste er at de får sjansen til å kjenne at de lever – og oppleve noe annet enn det vi kan tilby inne på senteret, sier Line Pedersen.
