Sexolog og sykepleier Per Andreas Persson er utviklingsleder i Närhälsan Kunskapscentrum för sexuell hälsa, og står sammen med Sara Hjulstrøm fra Svenskt Demenscentrum bak heftet Sexualitet och demenssjukdom.
– Vi så at det til tross for at seksualitet både er viktig for helsen og livskvaliteten til folk og samtidig er en rettighet man har, så snakkes det lite om seksualitet der ute på sykehjemmene og hjemme hos demenspasientene, sier han.
– Dette til tross for at både personer med demens og deres pårørende sier at de gjerne vil prate mer om seksualitet, nærhet og relasjoner, fortsetter han.
Han mener det handler mye om hvor ressursene settes inn, at de i dag går til institusjoner for personer i reproduktiv alder, altså opp til man er 40 år. Dette selv om seksualitet altså er en rettighet som man har hele livet.
– Dette kan ikke forhandles bort. Denne rettigheten stopper ikke selv om folk blir 40 år. Det synes som om dette ikke er så interessant for politikerne, som prioriterer seksualiteten til dem i reproduktiv alder.
Men det handler ikke bare om politiske prioriteringer. Det handler også om forestillingene hos dem som jobber med demenspasienter. Mange synes det er vanskelig å prate om sex, og det er lettere å snakke om hvordan man kan løse det praktiske rundt sykdommen.
Det viktigste er rett og slett å lytte når man skal snakke om sex
Per Persson
– Forskning viser at det er stort behov for tidlig å snakke om hvordan demenssykdommen påvirker seksuallivet. Når personen først får demensdiagnosen, har relasjonen allerede blitt påvirket av sykdommen. Mange endrer atferd, og det kan være mange såre følelser, både hos den som er rammet og hos partneren.
Hvem spør hvordan de har det?
– Det er vanskelige spørsmål å ta opp fordi vi selv, privat, ikke snakker om det. Ei heller i utdanning, eller med kolleger på jobb. Mitt forslag er at man bør ta opp relasjoner, samliv og seksualitet som tema allerede i inntakssamtalen, sier han. Når helsepersonell skal snakke om sex, er kanskje det viktigste å fokusere på hva den eldre tenker, og ikke ta utgangspunkt i hvordan man selv tenker rundt sex.
– I pleie og omsorg for eldre og personer med demens må vi la personene få være seg selv, også i denne delen av livet. Seksualitet er noe veldig individuelt, sier Persson. Å føle seg trygg er helt essensielt i enhver seksuell relasjon, mener han. Og han sier det er viktig å ikke «seksualisere» seksualiteten.
– Sex trenger ikke være slik den var i ungdommen. Det er ikke minst viktig å gi rom for «det lille sexet», som å holde i hånden, føle seg elsket, ligge i skje, få være i et forhold og føle samhørighet med andre, sier han.
– Dette gjelder både for personer med demens og deres partnere. Og alle personer med demens er ikke nødvendigvis heteroseksuelle.Man trenger ikke å være ekspert for å starte en samtale rundt seksualitet. Helsepersonell kan starte med et åpent spørsmål, og så lytte til det personen med demens og partneren har å si. Det viktigste er rett og slett å lytte når man skal snakke om sex, avslutter Persson.
Les mer om emnet
Les omtale av boken Sexualitet och demenssjukdom her
Svenskt Demenscentrum har også publisert mange Demenspodder, deriblant en som heter Sexualitet och demenssjukdom
