– Vi hadde en liten mistanke, men trodde det var depresjon

– Jeg fikk vite det to dager før bursdagen min, så det ble en litt tøff bursdag, sier Jenny Otilie Næss

Vi sitter i 3. etasje i hovedbygget til Universitetet i Drammen. Ute er det akkurat så surt og kaldt som det gjerne er langs Drammenselva på en overskyet vinterdag. Det nærmer seg podcastinnspilling.

– Vi visste hvor det gikk, for det ligger i slekta til mora mi, sier Jenny.

Allikevel var det overaskende at moren skulle få demens så tidlig.

– Vi trodde hun skulle få det når hun var gammel, det var det store sjokket, at hun fikk det som så ung, forteller Jenny.

Det var kjøreturen på en ugjenkjennelig kjent vei som var det avgjørende for at moren kontaktet lege for å utredes for demens.

– Vi sa at nå kontakter du lege, sier Jenny.

– Vi hadde en liten mistanke, men trodde det var depresjon, fortsetter hun.

Ny episode er tilgjengelig fra onsdag 21. Februar, klokken 07:00.

Tegnene var der når man så tilbake

Hun tror at moren hadde hatt sykdommen en stund før de ble klar over hva det kunne være. Spesielt husker hun en tur til London en god del år tidligere.  Moren klarte ikke forstå undergrunnen i London.

– Jeg forklarte henne det x antall ganger, men hun greide ikke å forstå, forteller Jenny.

Opplevelsen ble satt i et klarere lys når diagnosen kom.

– Når vi ser tilbake er det mest sannsynlig at det hadde startet litt allerede da, sier Jenny.

Når moren ble utredet, et halvt års tid etter hun selv oppsøkte legen, skjønte familien hvor det bar.

– Det var en tung tid, men når vi først fikk det bekreftet var det en slags lettelse, sier Jenny.

Hverdagen er enklere nå

Hun synes alt går lettere nå, men Jenny orker ikke å bo hjemme.

– Men siden jeg er noen-og-tjue nå er det kanskje på tide allikevel, sier hun.

Hun studerer sykepleie ved Universitetet i Drammen, det er derfor vi sitter akkurat her og snakker. Mange av vennene på studiet synes det er spennende å høre om erfaringene hennes.

– Nå kan jeg regulere det selv når jeg møter mamma, sier Jenny.

Det kunne hun ikke når hun bodde hjemme.

– Jeg ble veldig sliten, og jeg ble mindre sosial av det, forteller hun.

– Her er jeg veldig sosial av meg, legger hun til.

Vær åpen

– Jeg har fått mye ut av å være åpen, jeg vet at jeg får brukt erfaringene, sier Jenny.

Hun mener det er viktig å få snakket ut om erfaringene, både for sin egen del og fordi det kan hjelpe andre.

– Kanskje noen andre kjenner seg igjen i det samme tapet, sier Jenny.

– Det er godt å få snakket ut om det.