Et nytt og innovativt samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Munch-museet har startet.
Den 17. januar møtte medisinstudenter i emnet «Kreft og kommunikasjon» spente på hva som skulle skje på Munch-museet i Oslo. De skulle lære mer om hvordan vi som samfunn og enkeltmennesker kommuniserer om kreftsykdom – og døden.
Munchs malerier og døden
– Den første assosiasjonen folk gjerne gjør seg når de hører ord kreft er at de tenker død, sier professor Jarle Breivik ved Det medisinsk fakultet.
Han forteller at døden er et svært vanskelig tema, som studentene nå får lære om på en annen måte. Seminaret «Utforsk livet og døden med Munch» skal gi de fremtidige legene en ny måte å forstå døden på.
– Ved å koble døden opp mot kunsten får vi inn andre perspektiver, som er viktig for studentene. Med Munch kommer vi dypere inn i det følelsesmessige, og helt ned på det eksistensielle, forteller han.
Konseptet er utviklet av den nederlandske legen Christiaan Rhodius, i samarbeid med forskningsleder Gustav Jørgen Pedersen ved Munchmuseet.
Pedersen, som har forsket på Munch og døden, er fornøyd med samarbeidet.
– Munch opplevde død i nær familie flere ganger gjennom barndommen, og han var selv dødssyk flere ganger. Disse erfaringene bearbeidet han i kunsten sin, men vi vet også at han ønsket at kunsten hans skulle være til hjelp for andre. Det er derfor veldig fint at vi nå kan bruke kunsten hans til å hjelpe fremtidens leger med å snakke om døden, sier han.
– Kunst gir nye måter å ta opp det tenkning alene ikke kan. Kunst utvider perspektiver på spørsmål uten å nødvendigvis svare på dem. I arbeidet til Munch er døden et fremtredende tema, istemmer Rhodius.
Hva betyr holdninger til døden?
Rhodius bor for tiden i Norge. Til vanlig jobber han med døende pasienter ved Hospice Bardo i Nederland.
Han mener holdninger, også til døden, behandles minst i medisinsk perspektiv, selv om det er avgjørende viktig.
– Hensikten med seminaret er å forme perspektiver hos medisinstudenter ved å utvide en (selv-) reflekterende praksis om døden gjennom arbeidet til Edvard Munch, sier Rhodius.
– Arbeidet til Munch kan være et springbrett for medisinstudenter til å engasjere seg i døden som tema og forme deres personlige holdninger, sier den nederlandske legen.
Professor Breivik er enig.
– Vi håper at dette kan hjelpe de fremtidige legene til å komme til det dypere nivået, og ikke minst større åpenhet rundt døden i møtet med pasientene.
Døden blir ofte neglisjert
– Selv om døden er et universelt fenomen og derfor relevant for alle, er den ofte marginalisert i samfunnet og også i den medisinske læreplanen, fortsetter Rhodius.
Han mener at måten vi uttrykker oss på når det gjelder døden gjør noe med oss. Måten å si ting på, som ‘Redd liv’, ‘bekjemp kreft’, ‘det er ingenting vi kan gjøre for deg lenger’, kan spores tilbake til motviljen mot å erkjenne at liv og død henger uadskillelig sammen.
– All utdanning, og spesielt medisinsk utdanning, bør omhandle tre områder. Det bør være søkelys på kunnskap, ferdigheter (hvordan bruker man kunnskap) og holdning (hva er tankesett/perspektiv). De to første er godt dekket i læreplanen, forteller Rhodius.
Det var altså det tredje området om holdninger til døden, som stod på læreplanen for medisinerstudentene denne dagen på Munchmuseet.
