Opptak av avslutningskonferanse og reportasjer: Demensomsorg på gård gir god livskvalitet - Aldring og helse

Opptak av avslutningskonferanse og reportasjer: Demensomsorg på gård gir god livskvalitet

– En av de største forskjellene mellom gårdstilbudet og andre dagaktivitetstilbud er at de som er på gård tilbringer nesten halvparten av tiden ute. På andre dagtilbud er de nesten bare inne, forteller Grete Patil, prosjektleder for forskningsprosjektet Demensomsorg på gård og førsteamanuensis ved NMBU. Fredag 23. oktober ble forskningsprosjektet avsluttet med en digital konferanse der forskningsfunnene ble presentert.

Her er lenke til opptak av konferansen

Her finner du programmet for avslutningskonferanse 

Her er reportasjene fra avslutningskonferansen

Forsker Tanja Ibsen om brukene på demensomsorg på gård.
Forsker Lina Ellingsen-Dalskau om gårdene som tilbyr demensomsorg på gård.
Forskere om kommunenes betydning for gårdene tilbud til personer med demens.

Forskningsprosjektet Demensomsorg på gård er et samarbeid mellom Nasjonal kompetanstjeneste for aldring og helse, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning og NMBU. 

Mer aktive

Forskerne har funnet at brukerne er mer sosialt og fysisk aktive på gård enn på ordinære dagtilbud. Brukerne er sosialt aktive i over 80 prosent av tiden de tilbringer på gården, mot litt over halvparten av tiden på vanlige dagtilbud. 

På gården sitter deltakerne også langt mindre stille.

– Flertallet av dem som er på dagaktivitetstilbud på gård rapporterer selv at de har høy livskvalitet. Ett av flere særtrekk ved tilbudet på gårdene er at det brukes mye tid utendørs, og det bidrar til et godt humør og fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået er høyere enn det som er vanlig på dagtilbud, og personer med demens er mer fysisk aktive de dagene de er på gården. Og ikke minst; på gården føler de seg inkludert i et sosialt fellesskap, sier Patil.

Utvalgte funn fra forskningsprosjektet:

  • Det er flere menn enn kvinner blant deltakerne. På vanlig dagaktivitetstilbud er det omvendt.
  • Brukerne er noe yngre enn på vanlig dagtilbud.
  • Brukere skårer høyt på selvrapportert livskvalitet, og flertallet sier at livskvaliteten er god. God livskvalitet henger sammen med tiden de tilbringer utendørs når de er på gården.
  • Brukerne på gård har et høyere fysisk aktivitetsnivå enn de som er på vanlig dagtilbud, og de er mer fysisk aktive de dagene de er på gård.
  • I snitt hadde personene med demens dagtilbud på gård 2,2 dager i uken. I tillegg hadde noen vanlig dagtilbud.
  • Brukere opplever at de er deltagere som gjør noe nyttig når de bidrar i meningsfulle aktivi-teter og vanlige arbeidsoppgaver på gården.
  • Gården og tilbyder legger til rette for å tilpasse valg av aktivitet til det den enkelte er interessert i.
  • På gården føler brukerne seg inkludert i et sosialt fellesskap.
  • Pårørende skårer høyt på selvrapportert livskvalitet.
  • Pårørende erfarer at personene med demens trives på gården.
  • Pårørende opplever at bruker blir godt ivaretatt og gjør aktiviteter som er meningsfulle i et miljø som er trygt og sosialt inkluderende.
  • Pårørende opplever dagaktivitetstilbudet som avlastning. Når personen med demens er på gården, har pårørende muligheter til å få et avbrekk i omsorgen og samle krefter.
  • Pårørende opplever at de har noen å dele omsorgsansvaret med. Det er viktig for dem at personen med demens er kjent i hjelpeapparatet med tanke på fremtidige behov.

Bildene i saken er hentet fra Store stene gård utenfor Fredrikstad, der forsker Tanja Ibsen fra Aldring og helse har gjort intervjuer med brukere. For mer, klikk deg inn på FØLG EN FORSKER: TANJA IBSEN

På nettsiden til forskningsprosjektet finner du mer informasjon, https://demensomsorgpagard.no