Unike livshistorier som berører mange

Meierigården i Lillehammer er et møtested for personer med demens og deres nære. Her legges det for tida vekt på det unike i den enkelte deltakers liv. En utstilling basert på arkitekt Willy Sveens livsprosjekt ble det første konkrete resultatet, og flere historier venter.

– Vi har alle våre livsfortellinger. Hendelser som har formet oss og interesser som har bidratt til utvikling i den ene eller andre retning. Ved å fordype oss i den enkeltes unike historie, finner vi alltid temaer som også berører andre, sier daglig leder av Miljøbehandlingsteamet ved Meierigården i Lillehammer, Ruth Elisabeth Engøy.

Les mer om Meierigården i Lillehammer

– Vi har alltid vært opptatt av den enkeltes unike fortelling. Ved å fordype oss i noe den enkelte deltaker brenner for og vil formidle tar vi det et skritt videre, til noe som kan glede flere, sier leder av Miljøteamet ved Meierigården, Ruth Elisabeth Engøy.

Handler om mestring

Den åpne utstillingen som viser arkitekt Willy Sveens liv og virke er i løpet av våren sett og beundret av mange.

– Willy Sveen har gjennom livet samlet tusenvis av tegninger og bilder av byggverk signert ham selv og andre. Hans kunnskap om arkitekturområdet er stor, og han har videreført sin interesse for temaet også etter at han fikk demens, forteller prosjektleder for utstillingen, miljøkoordinator Wenche Degvold.

Lokalt er han godt kjent, ikke minst for å ha skapt Nordre Ål kirke.

– Arbeidet med å planlegge utstillingen fungerte fint for Willy. Det handler om mestring, dette vil vi også dokumentere.

I forbindelse med utstillingen ble det satt opp en kåserirekke. Presten i Nordre Ål holdt blant annet foredrag om all symbolikken i Nordre Ål kirke.

– Vi hadde planer om flere foredrag, blant annet om tekstilene i kirken, men dette ble utsatt da koronaen kom, sier Degvold.

Prosjektleder for utstillingen, miljøkoordinator Wenche Degvold.

Mange kandidater

Miljøbehandlingsteamet er allerede i full gang med å planlegge flere prosjekter.

– Det er et mål å kunne presenter noe viktig og relevant fra livene til hver enkelt bruker av vårt tilbud her i Meierigården. Vi har alltid vært opptatt av den enkeltes unike fortelling. Men nå tar vi det et skritt videre, ved å fordype oss i noe den enkelte deltaker brenner for, som han eller hun ønsker å formidle videre. Vi utfordre dem på det de kan og vil – og hjelper dem med å få det ut. Det er også for oss et veldig spennende arbeid, sier Ruth Elisabeth Engøy.

På grunn av koronasituasjonen har teamet vært nødt til å gå litt saktere enn planlagt, så det har hopet seg opp en liten «kø».

– Blant våre deltakere har vi flere profilerte personer som er vant til å synes i lokalmiljøet. Vi har valgt å begynne med dem. Egil Ellingsen er et godt eksempel. Hans dikt og musikk har gjort inntrykk på Lillehammers befolkning i mange år allerede.

Egil Ellingsen framfører Å dikte, som han selv har skrevet.

Stor overføringsverdi

Miljøbehandlingsteamet forsøker ikke å vise hele bredden av et menneskes liv.

– Nei, vi tar utgangspunkt i elementer av det, noe den enkelte er opptatt av og ønsker å fortelle om. Nesten viktigere enn resultatene av arbeidet er selve prosessen. Det er veldig spennende å observere hva det gjør med deltakernes språk og humør.

– Ved å utvikle temaene i samarbeid med én og én av våre deltakere, lærer vi dessuten utrolig mye, det er kjempespennende med den overføringsverdien dette arbeidet har til andre. Noe av det jeg brenner mest for er opplevelser som gjør oss enda bedre kjent med og glad i hver enkelt. At vi kan formidle deres historier er viktig, også når de skal videre i livet – når de skal flytte eller motta en annen type tjeneste, sier Ruth Elisabeth Engøy.

Eriks interesse for gode historier og vitser skal ende opp med en egenskrevet bok.

Fra likestilling til ny vitsebok

I sum representerer brukerne av Meierigården mange aspekter ved moderne norsk historie.

I forbindelse med den neste utstillingen tas det utgangspunkt i livet til en av damene «våre».

– Da vil vi blant annet fokusere på kvinners historie og temaet likestilling. Hun husker selv mange episoder det kan være verdt å ta fram, og vil selv delta i en panelsamtale i forbindelse med utstillingsåpning. Senere følger en tidligere politisjef og en som er kjent for sine gode historier og vitser, sier Ruth Elisabeth.

– Ren kunst!

«Finnmarkstrioen», tre menn som alle har bakgrunn fra Finnmark, sitter i et hjørne like ved inngangen. Her kommer de gode historiene og kommentarer på rekke og rad.

– Vi har det så trivelig, forklarer Arne; –

Med mye humor, og det er bra.

John nikker istemmende.

– Hva synes dere om utstillingen her da?

– Den mannen! Han har jo sett kunst i det som er. Det er helt utrolig hva han har fått til. Det er kunst, fastslår Einar.