Trygghet og tilhørighet viktig for immigranters opplevelse av god aldring i Norge

God alderdom er for eldre somaliere i Norge forbundet med opplevelsen av fred og trygghet, anledning til å pleie nære relasjoner, ha god helse, mulighet til å delta i samfunnet, føle seg verdsatt samt muligheter til å praktisere sin egen religion. Møteplasser der man kan trene på språket og bli kjent med andre nordmenn etterlyses.

Det forteller Svetlana Ssanova, som med sin masteroppgave i geriatrisk helsearbeid har funnet en rekke fremmende og hemmende forutsetninger for eldre immigranters opplevelse av god alderdom i Norge. 

– Migrasjonsprosessen innebærer på mange måter en dobbel byrde for eldre immigranter. I tillegg til å tilpasse seg aldringsprosessen, må de gjøre det i et nytt land. Dette kan lede til dårligere helse. Tjenesten må derfor være personsentrert, og vi må vise respekt for den livsformen tjenestemottakerne har hatt. Økt kultursensitivitet er viktig.  Får vi alt dette på plass, kan det bidra til at eldre immigranter oppleve tilhørighet og sosial inkludering, som er sterkt forbundet med utvikling av meningsfullhet. Sammen kan vi skape bedre tjenester, sier sykepleieren ved avdeling Helsefremmende og forebyggende tjenester i Asker kommune.

Økende andel av befolkningen

– Masteroppgaven din har tittelen God alderdom for eldre immigranter. En studie blant eldre somaliske immigranter og deres syn på en god alderdom i Norge. Hva ville du finne ut? 

– Vi vet veldig lite om eldre immigranter i Norge. Selv om det ikke dreier seg om mange i dag, vil antallet eldre med innvandrerbakgrunn stige parallelt med at eldreandelen øker i den generelle befolkningen. I dag er kun fire prosent av immigrantene i Norge 70 år eller eldre, i 2060 vil hver fjerde innvandrer i Norge være 70 år eller mer. Å skape god alderdom for alle er et felles samfunnsprosjekt, og mer forskning om hva som gir god alderdom for ulike etniske grupper er nødvendig. Denne studien kan ha overføringsverdi til flere immigrantgrupper, da de har felles erfaring, å eldes i et nytt land.

Er ikke som stereoptypene

Svetlana Ssanova
– De jeg snakket med savnet møteplasser der de kan lære norsk og oppleve fellesskap med andre eldre, sier Svetlana.

Svetlana Ssanova, som selv kommer fra Estland, har gjennom årene sett at immigranter fra Somalia ofte omtales med et negativt fortegn:
– I Norge, som i andre europeiske land, fremstilles somaliere gjerne som «vanskelig å integrere». Somaliere i Norge er blant de immigrantene som rapporterer størst forekomst av negativ diskriminering. Forskning har vist at eldre fra Somalia er mer utsatt for mentale og fysiske helseproblemer, oppgir lavere livskvalitet og subjektiv opplevd helse, og at forekomsten av depresjon er vesentlig høyere enn hos majoritetsbefolkningen. 

Funnene kan lede til forutinntatte holdninger 

– Det kan gjøre det vanskelig å møte eldre somaliere med anerkjennelse, respekt og gjensidighet. Men vi mangler forskning på dette. Hva sier de selv om å eldes i et nytt land? Hvordan er det for dem? Hvilke erfaringer har de. Og hva er en god alderdom for dem? Jeg ville få fram det gode, det som ofte mangler. Tidligere forskning har brukt en patogen tilnærming som ikke søker og anerkjenner ressurser som personer har selv og bruker til å håndtere hverdagen og aldring. Vi må ha kunnskap om hva som er eldre immigranters utfordringer, men også om hva som skaper en god alderdom og helse.  Hvilke ressurser har de, som vi kan bygge på videre? Hva skal til for at de skal føle seg likeverdige, undret Svetlana Ssanova. 

Tillit og tolking – to utfordringer

Til Svetlanas kvalitative studie hører 12 individuelle intervjuer. 

– Jeg valgte å fordype meg i eldre fra Somalia, og rekrutterte til sist alle fra én større kommune i Østlandsområdet, seks menn og seks kvinner, forteller hun. 

Rekrutteringsprossen var utfordrende.

– Det var en stund vanskelig å finne ut hvordan jeg og en medstudent, Maria Hougen, som arbeidet med en annen oppgave knyttet til den samme gruppen, skulle få innpass i miljøet. Kontaktpersonene som hjalp oss med å formidle informasjon om studiene til eldre somaliere var tydelig på at tillit var viktig. Takket være deres innsats fikk vi etter hvert god kontakt.

At alle samtaler må tolkes kan være en ulempe.

– I oppgaven skulle jeg jo også tolke de tolkede svarene for å finne ut hva vil egentlig fortalte meg? Men det er viktig å få fram erfaringer og eldre somalieres synspunkter, og da må man bruke tolk. At vi bare benyttet én tolketjeneste, med en kvinnelig og en mannlig tolk som byttet på, var en styrke, mener hun.

Relasjoner og språk – viktige forutsetninger

– Hva fant du ut? 

– De jeg intervjuet snakket mye om hvor viktig nære relasjoner er for dem. Betydningen av sosiale nettverk er ikke noe nytt, det har også tidligere forskning beskrevet. Men å ha nære relasjoner er ikke bare knyttet til det å ha nær familie her i Norge. Gruppen har sterke transnasjonale bånd og er veldig knyttet til det opprinnelige hjemlandet sitt. Det er ofte med nære personer i Somalia de snakker i dagliglivet, om det regner eller er sol. Hverdagslige ting som også kan innvirke på hvordan de har det her, forteller Svetlana.

En annen viktig nøkkel er språket. 

– De som har lært seg språket opplever seg som bedre integrert i Norge. Men de som ikke snakker norsk ønsker også å lære det. Ikke ved å gå på et formelt kurs, men ved å møtes med andre for å øve på sitt nye språk, slik at de bedre kan meste å gå på apoteket, til legen og på butikken. 

Å ha nære relasjoner er ikke bare knyttet til det å ha nær familie her i Norge. Gruppen har sterke transnasjonale bånd og er veldig knyttet til det opprinnelige hjemlandet

Svetlana Ssanova

Følelse av fellesskap – et savn

Svetlanas respondenter savnet steder de naturlig kan lære norsk, eller forbedre sine språkkunnskaper: 

– Møteplasser som kan bidra til økt opplevelse av fellesskap. Steder der immigranter ikke bare møter sine egne, men også blir kjent med flere. Dette handler ikke bare om å kjenne til ulike eksisterende tiltak, men at man oppfatter seg som tydelig invitert. En av fordommene i samfunnet er at immigranter bare vil være med sine egne. De vil det óg, fordi de føler seg trygge i eget miljø, men det ene utelukker ikke det andre. For å få til dette må vi kanskje se nærmere på det vi gjør. Er vi inkluderende nok, undrer sykepleieren.

Trygghet og sikkerhet

– For mennesker som har flyktet fra krig, bidrar opplevelsen av trygghet og sikkerhet i Norge til at de føler seg godt i hverdagen. Dette har en stor betydning for en god alderdom, som beskrives som en tilstand av velvære og tilfredshet. Trygghet er en av de grunnleggende menneskelig behov som bidrar til følelse av orden og stabilitet og kan forstås som en forutsetning for utvikling.  Det gir ikke bare en positiv innvirkning, men også nye muligheter, sier Svetlana. 

– De jeg intervjuet ga uttrykk for at det er viktig for dem å bevare sin kultur og formidle denne til nye generasjoner. Det handler om forventninger, forpliktelser og roller i alderdommen. Når rollene og oppgavene endres eller forsvinner, vil det få innvirkning på hvordan aldring oppleves. I Somalia oppfattes eldre fortsatt som en nyttig og viktig del av samfunnet. De fungerer som rådgivere for barn og unge, og er formidlere av historie og kultur. Den rollen mister de fleste i Norge. De savner sårt å få bruke sine ressurser, og mange føler seg oversett og unyttige. Som en mann sa: «Jeg skulle ønske at de barnebarna som ikke har besteforeldre, kunne komme et sted hvor jeg kan fortelle historier fra Somalia.»  Migrasjonsprosessen innebærer dermed en dobbel byrde for eldre immigranter. I tillegg til å tilpasse seg til aldringsprosessen, må de gjøre det i et nytt land. Det kan føre til dårligere helse.

Helsefremmende involvering

– Hva kan vi lære av dette?

– Med oppgaven har jeg prøvd å belyse eldre somalieres ressurser, og hva som er viktig for dem i alderdommen. Det er helt nødvendig å kjenne deres erfaringer, tanker og opplevelser for å kunne tilrettelegge for en god alderdom. Alle har ressurser som de kan bidra med og en grad av helse – uansett bakgrunn og opplevelser. Vi må bare ville se det, være nysgjerrige nok i vår tilnærming og møte eldre immigranter uten fordommer, men med empati. Da kommer vi nok også til å finne de ressursene som skal til, sier Svetlana. 

– Funnene gir en dypere forståelse for hvordan vi kan tilrettelegge tjenestene for å styrke dem og deres ressurser. Ved å ha en mer helsefremmende tilnærming i helsetjenesten vil vi også finne mestringsressurser hos andre. Eldre med immigrantbakgrunn må involveres i planleggingen av tiltak, og vi bør understøtte deres sosiale relasjoner og arenaer hvor de føler seg inkludert. Dette kan medvirke til at tjenestemottakere uansett bakgrunn kan oppleve seg som likeverdige. Gjennom en god dialog og samarbeid kan vi skape bedre og mer personsentrerte tjenester. Det vil også være lettere å etterleve mål om økt livskvalitet og et aldersvennlig samfunn. Et aldersvennlig samfunn betyr at alle eldre føler seg sosialt inkludert og har tilknytning til samfunnet de lever i. Det vil videre bidra til utvikling av mening i hverdagen, mer deltakelse i nærmiljøer og gi en opplevelse av en god alderdom.

Økt kultursensitivitet

– Det oppleves som litt utrygt for mange eldre med innvandrerbakgrunn å begi seg ut på våre arenaer, men de som har fått det til sier seg både inkludert og respektert. Vi vet at gode livserfaringer bidrar til livskvalitet og velvære i eldre år, og studien understreket hvor viktig dette er. Jeg møtte flere som ikke hadde gode erfaringer her i Norge. De kunne lite norsk og hadde mindre tillit til samfunn og tjenester. 

– Likeverdige tjenester er et offentlig uttrykt mål, men det sies samtidig at eldre immigranter ikke mottar tjenestene på samme nivå som etniske norske.  En mulig medvirkende årsak kan være holdninger, strukturer og tankemønstre vi helsepersonell har. For å endre det er helsepersonell kultursensitivitet av betydning. Ingen kan forlange at vi skal kjenne alle kulturer og hva de trenger, men det hjelper veldig å være oppmerksom på at egne holdninger og kultur ikke er de eneste rette. I mellommenneskelige møter må vi prøver å forstå den andre uten å sette våre egne verdier og preferanser som målestokk.  Vi må stille oss spørsmål som: «At han har en annen kultur enn meg – hva innebærer det?» Det kan være avgjørende for hvordan mennesker oppfører seg i forhold til helse og sykdom. Når vi klarer å skrape ned våre fordommer og tenke mer åpent. Ja, da kan vi snakke!