TID vant forskningsprisen

Forskeren mottok prisen på 75 000 kroner til rungende applaus og jubelrop under Demensdagene i Oslo i desember.

– Det er en stor ære for alle som har bidratt til studien, understreker Lichtwarck, som er spesiallege og forsker ved Forskningssenteret for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet og prosjektleder for TID-studien.

– Denne pasientgruppen får sjelden de store overskriftene. Det har eksistert en holdning om at ingenting hjelper, i beste fall et medikament som vi vet kan ha dårlig effekt og i verste fall alvorlige bivirkninger. Med TID-studien viser vi at symptomer og plager kan reduseres i betydelig grad, hvis vi gjør en systematisk tverrfaglig utredning og møtes i et felles rom for å reflektere over funnene våre.

TID, tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens, er et manualbasert verktøy som personalet anvender for å utrede, tolke og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens og andre alvorlige psykiske lidelser. Modellen bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg.

– TID kan brukes som fast rutine, eller når man møter komplekse utfordringer som for eksempel apati, nattlig uro eller ernæringsvansker, og kan med fordel prøves ut før bruk av tvang og antipsykotika, sier forskeren.

Systematisk arbeid

Modellen består av tre faser: Registrerings- og utredningsfasen, refleksjons- og veiledningsfasen og tiltaks- og evalueringsfasen. Lichtwarck forklarer at det først utføres en systematisk og helhetlig kartlegging av symptomene, gjerne med døgnregistrering og ulike kartleggingsverktøy. Personalet samtaler med pårørende og personen selv for å få tak i hans eller hennes perspektiv, preferanser og ressurser, og legen avdekker eventuelle somatiske eller medikamentelle årsaker til symptomene.

– Så tar man med seg informasjonen til et refleksjonsmøte der man systematisk analyserer funnene med kolonneteknikk fra kognitiv terapi, som bidrar til å skape kreativitet og gode løsninger. Møtet resulterer i skreddersydde tiltak, som man tester ut og evaluerer i den siste fasen, sier Lichtwarck.

Juryen skriver i begrunnelsen at prisvinneren «sammen med sitt tverrfaglige team har bygget opp sin studie fra idé via pilotstudie til gjennomføring av en randomisert kontrollert studie knyttet til metoden og videre til innlevering av sitt doktorgradsarbeid innen et område der evidensgrunnlaget er motstridende. Han har vist ved nytenkning, generert av bred erfaring på demensfeltet, at en enkel modell kalt TID bedrer utredning og behandling av agitasjon hos personer med demens. Prosjektet fokuserer også på holdninger til demens, mestring og samspill i arbeidet blant helsepersonell, hvilket juryen anser som viktige faktorer for å lykkes i arbeidet med nevropsykiatriske symptomer hos personer med demens. TID er en modell med stor grad av overførbarhet nasjonalt og muligens også internasjonalt ved tilrettelegging og oversettelse til andre språk».

Manglet verktøy

Arbeidet med TID-modellen startet da Lichtwarck arbeidet ved et sykehjem i Mo i Rana og savnet et skikkelig redskap for gjøre jobben sin som lege for denne pasientgruppen.

– For å få til en adekvat behandling måtte vi finne en måte å overføre den formelle kunnskapen til situert kunnskap, det vil si kunnskap om personen, symptomene og situasjonen rundt. Jeg hadde tatt videreutdanning i kognitiv terapi og foreslo for avdelingsleder at vi skulle forsøke å bruke prinsipper derfra. Vi så umiddelbart at dette hadde effekt, både på pasienter og personalet, så vi fortsatte og gjennom pilotprosjektet utviklet vi en manual slik at også andre skulle få nytte av våre erfaringer.

Da forskningsgruppa seinere rekrutterte sykehjem til studien, ga ansatte uttrykk for at en behandlingsstrategi var etterlengtet.

– TID er utviklet i praksisfeltet og krever ingen store endringer i arbeidshverdagen. Modellen er enkel og intuitiv å forstå, og man lærer underveis. Vi oppfordrer deltakerne til å være spørrende og undersøkende. Vi utforsker framfor å konkludere. Modellen er tverrfaglig, og det betyr at vi jobber sammen og på like fot. Det skaper lojalitet til arbeidet.

Fikk raskt resultater

Studien inkluderer 33 sykehjem. Før loddtrekning ble 229 beboere undersøkt i forhold til atferdsmessige og psykologiske symptomer, livskvalitet og bruk av medikamenter. 17 av sykehjemmene ble trukket ut til intervensjon, og personalet fikk opplæring i TID én dag mens ansatte ved kontrollsykehjemmene fikk to timer undervisning om demens og symptomer.

– Det som skiller denne studien fra andre studier av lik karakter, er at vi kan vise effekt etter kort tid. Det første primære effektmålet var agitasjon og aggresjon. Der fant vi en signifikant og klinisk betydningsfull reduksjon etter åtte og 12 uker. Så hadde vi flere sekundære effektmål. Det vil si mulige effekter som ikke er like sikre som de primære. Vi fant her signifikant reduksjon i depresjonssymptomer, vrangforestillinger og manglende hemninger, og signifikant forskjell i livskvalitet til fordel for intervensjonsgruppa, forteller forskeren.

Så hvorfor fungerer TID? Studien fant ingen forskjell i formell kunnskap hos personalet i de to gruppene.

– Helsepersonell som deltok i intervensjonen lærte seg å omsette formell kunnskap til situert kunnskap. Vi møter komplekse problemstillinger i fellesskap og sammen skaper vi ny kunnskap. Vi tror det sørger for effektive tiltak, sier Lichtwarck.

Prispengene skal brukes til å utvikle effektive opplæringsprogrammer for videre implementering og utbredelse av TID og utarbeide en ny revidert utgave av manualen.

– Målet er å spre TID, og vi vil følge spredningen av TID med et eget forskningsprosjekt. Prisen bidrar til at flere blir kjent med modellen og melder seg på våre kurs. Det betyr igjen at flere personer med demens og disse symptomene, kommer til å oppleve betydelig bedring i årene framover. Så det er all grunn til å takke juryen, smiler Lichtwarck.

Tegn abonnement på Tidsskriftet aldring og helse her.