Plikter for spesialisthelsetjenesten

Jurist Oda Vestby Hansen forteller hvilke plikter sykehus og resten av spesialisthelsetjenesten har.

Du finner spesialisthelsetjenesteloven på lovdata.no

Du finner psykisk helsevern-loven på lovdata.no

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Det er staten, ved Helse- og omsorgsdepartementet, som har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Staten eier fire regionale helseforetak (RHF), som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i sin region. Hvert av de regionale helseforetakene består av flere helseforetak (HF).

Her finner du en oversikt over alle landets helseforetak (regjeringen.no)

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for helsetjenester som ikke er lagt til kommunen, blant annet

sykehus
ambulansetjenester
distriktpsykiatrisk senter (DPS)
poliklinikker
laboratorie- og røntgenvirksomhet

Psykisk helsevern

Psykisk helsevern er undersøkelse og behandling av psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsevern er i utgangspunktet frivillig, men kan i noen tilfeller være aktuelt å bruke tvang.

Les mer om tvang i psykisk helsevern på helsenorge.no

Samarbeid med kommunen

Når pasienten har behov for oppfølging fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten over tid, må de samarbeide med hverandre og koordinere tjenestene sine. De må utveksle kunnskap, erfaring og kompetanse. Det er viktig for å skape trygge pasientforløp og sammenheng i tjenestetilbudet til pasientene. Utveksling av informasjon om pasienten må alltid skje i tråd med taushetspliktsreglene.

Samarbeidsavtaler

Spesialisthelsetjenesten har en plikt til å inngå samarbeidsavtaler med alle kommuner.

Les mer om krav til samarbeidsavtaler på Helsedirektoratets nettsider.

Veiledningsplikt

Spesialisthelsetjenesten har en plikt til å veilede den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er nødvendig. Veiledningsplikten gjelder først og fremst oppfølgingen av en bestemt pasient, men kan også bestå av generell veiledning av personellet i kommunen.

Les mer om veiledningsplikten i regjeringens rundskriv «Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten».

Når pasienten har behov for oppfølging fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten over tid, må de samarbeide med hverandre og koordinere tjenestene sine

Lege viser eldre kvinne skjerm med røntgenbilde av hjernen. Foto.

Forsvarlige helsetjenester

Spesialisthelsetjenesten har plikt til å tilby og yte forsvarlige helsetjenester. Det er et krav om at standarden på helsetjenestene skal ligge på et visst nivå. Kravet innebærer at helsehjelpen må holde en tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Tjenestene må være forsvarlig tilrettelagt, slik at helsepersonellet kan gi forsvarlige helsetjenester.

Les mer om forsvarlighet i rundskrivet «Spesialisthelsetjenesten med kommentarer» på helsedirektoratet.no

Øyeblikkelig hjelp

Alle sykehus har plikt til å motta pasienter som har behov for øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp, både for somatiske og psykiske tilstander. Øyeblikkelig hjelp vil si det er akutt fare for liv eller alvorlig nedsettelse av funksjonsevne, og rask hjelp er nødvendig for å avverge faren.

Plikten til å gi øyeblikkelig hjelp står i spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 (lovdata.no)

Nødvendig helsehjelp

Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Hva som er nødvendig helsehjelp, må avgjøres etter en konkret vurdering av pasientens tilstand.
Det følger av prioriteringsforskriften (lovdata.no) at spesialisthelsetjenesten må vurdere forventet nytte og kostandene av helsehjelpen. Helsedirektoratet har laget veiledere om prioritering på flere fagområder.

Gå til Helsedirektoratets temaside om prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Andre plikter for spesialisthelsetjenesten

Plikt til å utarbeide individuell plan

Spesialisthelsetjenesten har plikt til å utarbeide individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Spesialisthelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere ved behov, og varsle kommunen når det er behov for en individuell plan.

Les mer om individuell plan i spesialisthelsetjenesten på helsedirektoratet.no

Plikt til å oppnevne koordinator

Spesialisthelsetjenesten skal tilby koordinator til pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte spesialisthelsetjenester. Koordinatoren skal sørge for at pasienten får oppfølging, og koordinere internt under oppholdet og eksternt med de som skal følge opp etter utskrivning.

Les mer om koordinatorrollen i spesialisthelsetjenesten på helsedirektoratet.no

Plikt til å oppnevne kontaktlege

Spesialisthelsetjenesten skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. I det psykiske helsevernet kan kontaktpsykolog utnevnes i stedet for kontaktlege.

Les mer om kontaktlege på helsedirektoratet.no

Plikt til å ha barneansvarlig personell

Spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell. Barneansvarlig personell har ansvar for å fremme og koordinere oppfølging av barn som er pårørende til foreldre eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig sykdom eller skade.

Les mer om barneansvarlig personell på helsedirektoratet.no

Varsel til tilsynsmyndighetene

Hvis det skjer en alvorlig hendelse i spesialisthelsetjenesten, som dødsfall eller at en pasient blir svært alvorlig skadet, har sykehuset plikt til å varsle tilsynsmyndighetene om hendelsen. Sykehuset skal varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Les mer om varsel til tilsynsmyndighetene på helsetilsynet.no

Vil du vite mer om spesialisthelsetjenestens plikter?

Du kan lese mer om spesialisthelsetjenestens plikter her: