Alzheimers sykdom begynner normalt med celledød i områdene for hukommelse og stedsans i hjernen. Dette kan gi symptomer som glemsomhet, problemer med dagligdagse oppgaver og vansker med å kjenne igjen omgivelsene sine. Ved utredning av demens blir både hukommelse og evne til å utføre dagligdagse oppgaver grundig kartlagt, men orienteringsevne blir i liten grad undersøkt.
Testet pasientenes orienteringsevne med labyrinttest
I en ny artikkel fra den anerkjente BioFINDER-studien i Sverige, lot forskerne pasienter fra to hukommelsesklinikker gå gjennom en labyrint på en matte på gulvet. Ingen av 332 pasientene i studien hadde demens når de gjennomførte testen, men de hadde bekymring for hukommelsen sin eller andre kognitive funksjoner.
– Vi fant at jo lengre tid pasientene brukte på å gå gjennom labyrinten, jo større sannsynlighet for at de hadde utviklet demens etter to og fire år, forteller Tangen.
Tiden pasientene brukte på å gå gjennom labyrinten hadde også sammenheng med veletablerte biomarkører for demens, som tau-proteinet. Tau-proteinet hoper seg opp i hjernen ved Alzheimer sykdom. Jo mer tau-protein i hjernen pasientene hadde, jo lenger tid de brukte de.
Stedsans er tett knyttet til hippocampus og tilliggende områder i hjernen. Labyrinttesten hadde sammenheng med størrelsen på disse områdene (målt med MR) allerede første gang pasientene ble undersøkt.
– Et overraskende funn i studien var likevel at labyrinttesten hadde sterkere sammenheng med utvikling av demens generelt, enn med utvikling av demens forårsaket av Alzheimers sykdom sier Tangen.
Hun sier videre at selv om orienteringsproblemer er ansett som et kjennetegn for Alzheimer sykdom, har man erfaring med at også pasienter med andre demenssykdommer forteller om problemer med å finne fram.
Kan få betydning for diagnostisering av demens
Samlet viser disse resultatene at svekket orienteringsevne kan være et tidlig tegn på demensutvikling. Dette kan derfor ha betydning for diagnostikk, selv om mye forskning gjenstår.
– Et annet vesentlig perspektiv, er at det er viktig å fange opp personer som strever med å finne fram i omgivelsene tidlig. For noen personer med demens er bekymring for å finne fram til hinder for å delta i aktiviteter utenfor hjemmet. Ved å ta i bruk GPS-utstyr kan disse delta selvstendig i lokalsamfunnet på en tryggere måte sier Tangen.
Studien er en del av BioFINDER-studien ved Lund Universitet og Skånes Universitetssykehus i Malmø, og ledes av professor Oskar Hansson. Artikkelen er publisert i det amerikanske tidsskriftet Neurology, og er åpent tilgjengelig.
Studien er også omtalt på forskning.no
Referanse
Gro Gujord Tangen, Maria H Nilsson, Erik Stomrud, Sebastian Palmqvist, Oskar Hansson: Spatial Navigation and Its Association With Biomarkers and Future Dementia in Memory Clinic Patients Without Dementia. Neurology Aug 2022, DOI: 10.1212/WNL.0000000000201106
