Foto: Rebecca Ravneberg/
Helsedirektoratet..
– I Norge satser vi derfor på tiltak som forsøker å kompensere for dette, både i helsetjenesten og i samfunnet. Men arbeidet med å utlikne forskjeller skapt av sosial ulikhet, kan bli langt mer effektivt. Slik kan vi spare enkeltindivider for plager, uhelse, død og spare samfunnet for store kostnader, sa Guldvog.
– Forskjellene er i dag altfor store. Det er i dag fem ganger større sjanse for at en blant de ti prosentene lavest på inntektsskalaen dør av noe som kan unngås, sammenliknet med den tidelen av befolkningen som tjener mest.
Forskjellene er altfor store! At ulikhetene i dødelighet skyldes sykdommer og ulykker som vi kan forebygge og behandle, viser at det er mye som kan og bør gjøres, ikke minst fra helsemyndighetenes side – det vil si fra vår side. Og denne kunnskapen vil gi oss nye verktøy for å gå inn for å se på det, avsluttet han.
Les mer om, og se video fra lanseringen av rapporten Sosiale ulikheter i for tidlig død.
Les mer om sosiale forskjeller i eldres helse på Folkehelseinstituttets side.
Tema også i Aldring og helse-podden
Ulikheter i helse er et tema i den siste episoden av Aldring og helse-podden. Professor Geir Selbæk, som også er forskningssjef i Aldring og helse, slutter seg der til Guldvågs konklusjon:
– Bare du går noen få kilometer i Oslo, så endrer dødeligheten seg med mellom 5-10 år. Det er også stor forskjell mellom fylker og regioner i Norge, så dette er ikke jevnt fordelt. Det er noe som ligger bak, og sannsynligvis handler det om sosioøkonomisk status, men det er verdt å merke seg at inntekt bare er en av de tingene vi måler.
– Utdanning er kanskje like viktig, og hva slags type jobb du har er også viktig. Har du høy inntekt, høy utdanning og en arbeidsplass som engasjerer deg, så lever du lenger, og du får flere år med god helse, sier Selbæk.
Du finner den også på Apple podcasts og Spotify
Dødelig effekt
Foto: Martin Lundsvoll
Rapporten er utarbeidet av forskerne Kristian Heggebø og Kjetil A. Van der Wel ved Oslo Met, storbyuniversitetet, på oppdrag fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foreningens generalsekretær Mina Gerhardsen var selv til stede under lanseringen:
– Hvis du dør av magekreft, så betyr det lite hva du tjener. Hvis du dør av hjerteinfarkt, så kan det bety mye. Den rapporten som presenteres her i dag, den viser hvordan effekten av sosial ulikhet i helse bokstavelig talt er dødelig, innledet hun.
Uakseptable forskjeller
– Når vi ser på sykdom vi kan gjøre noe med versus sykdom der vi har lite å stille opp med, så ser vi at det er veldig skeivt hvem som dør av hva. Den sosiale ulikheten ser vi først og fremst i død av sykdom vi kan forebygge, vi kan behandle. Det positive budskapet er at dette er noe vi kan gjøre noe med. Ulikhetene er menneskeskapt, de er samfunnsskapt, fortsatte Mina.
– Nasjonalforeningen for folkehelsen er pådriver for å minske forskjellene i helse-Norge. Tallene viser hvor uakseptable forskjellene er. De viser oss samtidig hvilket enormt potensial vi har for å bidra til å endre. Alle skal ikke leve like liv, men vi må som samfunn gjøre alt vi kan for at alle skal få samme livssjanser, sa Gerhardsen.
Får ikke oppleve alderdommen
– Selv i Norge er det stor sosial ulikhet i helse og dødelighet. Det er viktig at dette belyses i rapporter som dette, og det er ingen grunn til å tro at den sosiale ulikheten blir mindre med alderen. Faktisk er det også sånn at risikoen for ikke å få oppleve alderdommen er større blant de med færrest ressurser, kommenterer Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Aldring og helse.
– Heldigvis har vi et samfunnssystem og et helsesystem som søker å motvirke disse effektene, men vi er altså langt fra i mål. Takk til Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helsedirektoratet for denne rapporten som løfter et viktig temaet. Her må vi jobbe sammen, på tvers av sektorer for å gjøre forskjellene mindre, også i aldring, sier hun.
Større forskjell enn man skulle trodd
Blant funnene som ble påpekt under lanseringen av rapporten er:
Levealderen i Norge øker jevnt og trutt blant de som har mest. For de som tjener mindre har økningen i levealder stagnert. Det er flest leveår å hente ved å forebygge for tidlig død. WHO har satt seg som mål å redusere for tidlig død med 25 prosent.
Noen dødsårsaker er i dag ikke forebyggbare. Eksempler på dette er kreft i bukspyttkjertel eller magesekk. Andre dødsfall kan unngås. Eksempler på dette er hjertesykdom, lungesykdom og alkoholrelatert sykdom.
Sykdommer og lidelser som oppstår tilfeldig er ikke en sentral kilde til dødelighet. For sykdommer som kan forebygges og behandles er det markante forskjeller, både for menn og kvinner. Funnene tyder på at ulikhetene er samfunnsskapt – måten vi har valgt å organisere helsetjenestene våre på.
Å være plassert høyere i samfunnshierarkiet er i seg selv gunstig, og gir økt tilgang på fleksible ressurser som penger, makt og tilgang til helsetjenester. Det norske samfunnet er ikke lenger så egalitært som vi liker å tro. Nye tall viser at Norge er på 14. plass blant 26 OECD-land. Kun to land har større formuesulikhet enn Norge.
