Mens det i 2023 var 71 000 personer over 70 år, som ble klassifisert som skrøpelige, forventes antallet å øke til 123 000 innen 2040.
Stor økning i eldre over 90 år som lever med skrøpelighet
– Og mens eldre over 90 år med skrøpelighet i dag utgjør rundt 15 000 personer, kan dette nærmest ha fordoblet seg i 2040, til nesten 30 000, sier hun.
Det betyr at flere eldre vil leve med skrøpelighet fremover, altså flere med svekkede fysiologiske reserver. Fysiologiske reserver er de ekstra kreftene kroppen vår har å gå på, som vi kan mobilisere hvis vi for eksempel blir syke.
– Når de blir svekket har vi lavere tålegrense for sykdom og skade. Dette vil igjen gi økt behov for helse- og omsorgstjenester, fortsetter Kyrdalen.
Studien er basert på data fra nesten 10 000 deltakere over 70 år som deltok i Helseundersøkelen i Nord-Trøndelag (HUNT4). Studien inkluderte både sykehjemsbeboere og dem som bodde hjemme.
– Vi tror grunnen at til at vi fant høyere forekomst enn tidligere studier er at vi også klarte å inkludere sykehjemsbeboere og personer med redusert kognitiv og fysisk funksjon. Disse utelukkes ofte fra slike studier, men det er disse gruppene, som er mest utsatt for skrøpelighet, sier Kyrdalen.
Hun betoner at det er først fra 80-års alder at vi ser en rask økning i forekomsten av skrøpelighet. I gruppen over 90 år lever det store flertallet med skrøpelighet i ulik grad.
– Forenklet kan man si at det ikke er så vanlig å leve med skrøpelighet når du er i 70-årene, men veldig vanlig i 90-årene, sier hun.
Store muligheter for mindre skrøpelighet mellom 70 og 79 år
Samtidig viser studien at flertallet i aldersgruppen 70-79 år er robuste med god såkalt fysiologisk reservekapasitet. Denne beskriver hvor stor reserve vi har av krefter til å møte stress, sykdom og påkjenninger. I denne aldersgruppen er det også lavere forekomst av skrøpelighet enn ellers i Europa.
– Vi bør legge forholdene til rette for at denne aldersgruppen fortsatt kan delta i samfunnsliv og aktivitet. Det kan vi gjøre ved å satse på forebyggende og helsefremmende tiltak som bidrar til å styrke fysiske, sosiale og mentale reserver. På denne måten kan vi trolig få et stort handlingsrom i å utsette skrøpelighet i befolkningen som helhet fremover de nærmeste årene, sier Kyrdalen.
Hun beskriver det som en fysiologiske reservetank, som vi kan øse av hvis vi møter utforutsette belastninger. Når denne tanken tappes ned, har vi mindre å gå på.
Langsiktige planer må inkludere sosial ulikhet
Hun mener vi er nødt til å forstå og håndtere risikofaktorer tidligere i livet. Langsiktig planlegging må også inkludere sosial ulikhet, som betyr mye for forekomsten av skrøpelighet.
– I vår studie fant vi at de som lever med skrøpelighet hadde lavere utdanning enn de som var robuste, sier Kyrdalen.
– Vi vet også at utdanning henger sammen med andre faktorer relatert til sosial ulikhet, som påvirker stress og belastninger gjennom livet. Selv i et høyinntekstland som Norge betyr utdanning mye for hvor raskt vi eldes, sier hun.
En ny studie i The Lancet har vist at de fysiologiske reservene tappes raskere hos eldre som føler seg sosialt isolert fra nettverk utenfor egen familie, eller mangler sosial støtte.
– Dermed utvikler de også raskere skrøpelighet. Vi eldes i ulikt tempo, og den sosiale ulikheten, som skaper forskjeller fra tidlige barneår av, ser ut til å forplante og forsterke seg ytterligere opp gjennom livet.
Møteplasser som bør inkluderer alle
Hun mener møteplasser mellom mennesker – der man særlig forsøker å inkludere dem som ikke selv uoppfordret deltar, kan være enda viktigere enn vi har vært bevisst på for bare få år tilbake.
– Å utjevne sosial ulikhet fra tidlige barneår, og å sørge for gode møteplasser og aktivitet gjennom livsløpet, er derfor noe av det viktigste vi sammen kan gjøre for å bidra til at fremtidens eldre får flest mulig gode leveår, sier Kyrdalen.
Referanse
Kyrdalen, I.L., Strand, B.H., Selbæk, G. et al. Prevalence and future estimates of frailty and pre-frailty in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: the HUNT study. Aging Clin Exp Res 36, 188 (2024). https://doi.org/10.1007/s40520-024-02839-y
