Setter ny standard for norske sykepleiere

Sykepleier, forsker og professor Siren Eriksen har ledet det faglige arbeidet med nyopprettede standarder for sykepleiere i kommunehelsetjenesten, som lanseres i dag. – Et svært viktig rammeverk for å holde seg faglig oppdatert til nytte både for kommunene og den enkelte sykepleier, sier hun.

Portrett av kvinne. Foto.
Fornøyd sykepleier og komitéleder: Siren Eriksen. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

I disse koronatider møter vi Eriksen på Teams i det blå hjemmekontoret med skråtak i Drammen med hunden Luna sovende i bakgrunnen. Her har hun ledet diskusjonen om hva som skal være viktig når sykepleierne skal være oppdatert på den faglige utviklingen.

– Aldring og helse ble kontaktet av Standard Norge for ca. ett og et halvt år siden. Det var Røyken kommune som hadde tatt et initiativ om å få opprettet et rammeverk for faglig oppdatering av sykepleierne.

Det har vært litt tilfeldig hvordan dette har blitt håndtert av de ulike kommunene.

Siren Eriksen, komitéleder

– Jeg ble vel faglig leder av komiteen fordi jeg har bred bakgrunn med sykepleie; lang fartstid som sykepleier i praksis, forsker i Aldring og helse og professor i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole, fortsetter Eriksen. 

Norsk Standard: Krav til systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av sykepleiere i kommunehelsetjenesten

Den nye standarden, NS 6510, er rettet mot sykepleie utført av autoriserte sykepleiere fortrinnsvis i kommunehelsetjenesten, men den er også aktuell for spesialisthelsetjenesten. Standarden kan brukes av sykepleiere, arbeidsgivere og ledere.

Standarden spesifiserer krav til systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av autoriserte sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Standarden angir generelle kompetanseområder og krav til kunnskap og ferdigheter som skal vedlikeholdes innenfor disse områdene. I tillegg angir den krav til metoder for å kunne drive systematisk og kunnskapsbasert faglig oppdatering av sykepleierne. Den inneholder 14 kompetanseområder.

Målet med standarden er å bidra til:

  • økt pasientsikkerhet og faglig forsvarlig sykepleie
  • mer omsorgsfull hjelp
  • mestringsopplevelse og rolleklarhet hos sykepleiere
  • verdibevissthet, ferdigheter og trygghet i arbeidet
  • innovasjon og bærekraftig tjenesteutvikling, inkludert digital kompetanse

Kilde: Norsk standard

Mye har endret seg innen sykepleien

Komiteen, som har jobbet med de nye standardene, har bestått av representanter fra læresteder, organisasjoner, opplæringssykehjem, kommuner, utviklingssentre og Standard Norge. De har sett på hva som skal være grunnstandarden for en sykepleier med 3-årig bachelor, og har utviklet det faglige rammeverket for kommunene.

– Kunnskapen sykepleiere må ha endrer seg, og ferdighetene må holdes ved like. De ett og et halvt årene har vært preget av god dialog og høylytte diskusjoner som seg hør og bør mellom engasjerte fagfolk fra forskjellige ståsteder. Nå har rammeverket vært ute på høring, og det har landet.

Hun sier at svært mye har endret seg siden hun selv startet som sykepleier på sykehjem på begynnelsen av 90-tallet.

– På demensfeltet, som jeg kjenner godt, var den faglige tilnærmingen den gangen at vi skulle realitetsorientere dem som hadde demens. Det betød i praksis at vi lot omgivelsene diktere forholdet til pasienten. I dag er dette snudd helt på hodet; nå handler det om personsentrert omsorg der sykepleierne skal ta pasientens perspektiv i omsorgen. 

Skal gi faglig forsvarlig omsorg

Hun forteller at rammeverket for kommunene skal bidra til at sykepleierne gir faglig forsvarlig omsorg. Det kan handle om å ta opp i seg endringene som skjer på teknologi og innovasjon, det juridiske og ikke minst det sykepleiefaglig.

– Det kan være vanskelig for den enkelte sykepleier, og den enkelte kommune, for den saks skyld, å holde seg oppdatert. Kompleksiteten har økt de senere årene. Det kan være vanskelig å finne tid og rom, og ikke minst å lage gode planer, for å tilegne seg de nødvendig ferdigheter og kunnskaper. 

Eriksen presiserer at de nye standardene kun er et rammeverk for kommunene, men at det heller ikke er en avkrysningsliste for gjennomføring av prosedyrer. 

– Kommunene må selv fylle standarden med innhold. Det handler om å lage systematikk i opplæringen, og å dokumentere det. Vi anbefaler testing av både kunnskap og praktiske ferdigheter. De kan for eksempel bruke ulike e-læringer, som de henter fra andre aktører, som Kompetansenbroen. Og flere kommuner må gjerne gå sammen om å lage gode læringsopplegg.