Sammen for bedre aldring

Kan det å bremse aldringsprosessen bidra til at færre eldre blir syke, for eksempel med demens? Det var ett av temaene som ble løftet under det første britisk-norske samarbeidsmøtet om aldring og demens.

Bølge, pandemi eller tsunami? Slike ord brukes verden over for å beskrive en sterkt økende eldrebefolkning. Det pågår en intens forskningsaktivitet for å finne alternative løsninger på utfordringene vi har i vente og behovet for internasjonalt samarbeid er sterkt. 

Professor Evandro Fang, koordinator for NO-Age og NO-AD-nettverkene ved Universitetet i Oslo og Akershus Universitetssykehus (Ahus), professor Richard Siow, direktør for aldringsforskningen ved King´s College, London og professor Lynne Cox, koordinator for aldersforskningsnettverket, University of Oxford, har derfor innledet et samarbeid på tvers av landegrensene. 

Se hele programmet for det første møtet i det norsk-britiske forskningssamarbeid her.

Forrige uke inviterte de til sitt første fellesmøte om aldring og demens i Oslo (The 1st Norway-UK joint meeting on ageing and dementia). Over to dager satte de det vidtfavnende temaet aldring og demens (spesielt Alzheimers og Parkinsons sykdommer) under lupen på et både molekylært, individuelt og samfunnsmessig nivå.

Arrangør Lynne Cox´ foredrag dreide seg om å bremse aldringsprosessen.
– Forskning på mus har vist at dette er mulig. Hvis man oppnår det samme når det gjelder mennesker, kan man kanskje redusere sjansene for å få ulike sykdommer, inkludert demens, sa hun.

Fra Aten: Ioannis Sotiropoulos.

Professor Ioannis Sotiropoulos ved Universitetet I Aten holdt foredraget Hvordan vi kan identifisere nye biologiske markører for stress som er assosiert med økt risiko for Alzheimers

Foredraget til Leiv Otto Watne, professor ved Oslo universitetssykehus og leder I Oslo Delirium Research Group, dreide seg blant annet om forskning på sammenheng mellom delirium og demens.  

Jon Storm-Mathisen.

Under oppsummeringen av aldrings- og nevrovitenskapelige aktiviteter i Storbritannia og Norge, trakk professor Jon Storm-Mathisen, Universitetet i Oslo fram polarhelten Fridtjof Nansens doktorgradsarbeid «The structure and combination of the histological elements of the central nervous system» fra 1886, som i sin tid endret utviklingen av nevrovitenskapen.  

Geir Selbæk. Foto: Fra arrangørene.

Professor ved Universitetet i Oslo og forskningssjef i Aldring og helse, Geir Selbæk, holdt også foredrag om risikofaktorer for demens, med utgangspunkt i studien Aldring i Trøndelag. 

Selbæk deltok også i paneldebatt om anti-aldringsstrategier og et aldersvennlig samfunn.