Rytmer og rave for personer med Parkinsons sykdom

Rytmisk musikk dunker i det dunkle rommet. Fargesprakende bilder projiseres på en vegg. Gulvet fylles av dansende i alle aldre, deriblant flere med Parkinsons sykdom. Siri Meyer (71) danset med stor glede. – Deltakelsen i forskning om rytmer og sykdom har gjort livet mitt rikere, sier hun.

– Arrangementet GenerasjonsRave ble til fordi en kollega av meg ved Universitetet her i Bergen forsker på rytmer og Parkinsons sykdom. «Rytmer bidrar til at de kan bevege seg lettere», fortalte han. Etter å ha blitt kjent med Rise and Rave, som arrangerer rusfrie musikk- og dansetilbud til alle aldre her på Møhlenpris, var det som om noe klikket på plass i hodet. Det må jo være mulig å kombinere disse to verdenene, sier Anna Helle-Valle, konseptutvikler i Aldring og helse og daglig leder for stiftelsen Siste kapittel.

– Det er utrolig fint å se at man kan møte så mange ulike behov på nye og spennende måter. De fleste av oss tenker at rave er forbeholdt ungdommen. Dette arrangementet viser at det kan være nyttig for så mange. Dette er både en morsom måte å opprettholde funksjon på og en helt ny form for sammenkomst, sier daglig leder i Aldring og helse, Kari Midtbø Kristiansen i en kommentar.

Ubehagelige symptomer

Professor emerita Siri Meyer var en av de mange som hadde funnet veien til Cornerteateret den solfylte søndagen. 

– Jeg fikk diagnosen Parkinsons sykdom for syv år siden, og har en form som først og fremst rammer bevegelsesevnen, forteller hun. 

Etter å ha mottatt tradisjonell legemiddelbehandling i noen år, ble hun operert.

– Mine egne hjernecellers impulser påvirkes nå av elektrisk strøm som sendes ut til hjernevevet via elektroder. Dette har dempet noen ubehagelige symptomer, deriblant  «freezing», som innebærer at du stopper helt opp der du står. Men sykdommen er der jo fremdeles, den blir man aldri kvitt før noen finner ut hva som er årsaken. Og det haster, for antall mennesker som rammes av hjernesykdommer av ulike slag i vår tid, er økende. 

Siri Meyer har aldri vært opptatt av musikk. – Og slett ikke av rave eller rytmer. Men etter at jeg ble med i forskningsprosjektet til Kjetil Vikene, har dette blitt en ny interesse som har gjort livet rikere, forteller hun. Foto: Bente Wallander

Gjør livet rikere

­­71-åringen har aldri tidligere vært spesielt opptatt av musikk.

– Og slett ikke av rave eller rytmer. Men etter at jeg ble med i forskningsprosjektet til Kjetil Vikene, har dette blitt en ny interesse som har gjort livet rikere. Det er aldri for sent å bli «trommis»!  Vi ble delt inn i to kontroll-grupper, én som fikk opplæring i dans og én som ble lært opp til å tromme. Prosjektet går ut på å kartlegge forbindelsen mellom hjernen og rytmisk musikk. Så langt er det ikke tvil om at musikken «virker», der og da. Den kan få en bevegelseshemmet Parkinson-pasient til å gå, så lenge musikken står på. Men hvorfor skjer dette? Nærmer vi oss svaret på «gåten»?

Glede, velvære og mestring

– Vi blir flere og flere eldre i Norge, men vi mangler etter min mening en god helsepolitikk. Kroppen blir skrøpeligere, det er ikke tvil om det, men det gode livet handler jo ikke bare om korrekte diagnoser og bedre medisiner. Og apropos forbindelsen mellom kropp og sjel: Kjennetegnet på Parkinsons sykdom er mangelen på dopamim, en kjemisk substans som skilles ut i hjernen. Men produksjonen av dopamin er ikke utelukkende et medisinsk fenomen. Det øker med følelsen av glede og velvære, bare det å mestre noe gjør deg friskere. Det er dette som gjør rave og rytmer så viktig.  

– Hvorfor rave?

Eike Ines Wehling, førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB, forsker på sammenhengen mellom rytmer og nevrologisk sykdom. 

– Vi vet at tromming krever mye av oss når det gjelder koordinasjon, konsentrasjon og kognisjon, som også har en nedgang i forbindelse med mange nevrologiske sykdommer, særlig Parkinson. Det tar kanskje tyve år før vi får svar, men gjennom vårt arbeid skal vi undersøke hvordan rytmer og dans kan påvirke mestringsfølelse og kognitiv funksjon, sier hun.

– Å lytte til en rytme gir en ekstra stimulering som vi utnytter i dette forskningsprosjektet. Rytmisk bevegelse fører til ekstra aktivitet i hjernen, en ekstra impuls som kan bidra til å koble ting sammen igjen, som kanskje blir litt løse i forbindelse med sykdom, sier professor Karsten Specht, prodekan for forskning ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB. 

– Kan rytmisk terapi reaktivere deler av hjernen? 

En tredje kollega, førsteamanuensis Kjetil Vikene, var opprinnelig en av arrangørene av GenerasjonsRave. Han kunne ikke være til stede søndag, men har tidligere formidlet bakgrunnen for sin forskning slik: 

– Den delen av parkinsonhjernen som er syk er avgjørende for menneskets forhold til rytmikk: De såkalte basalgangliene er eksperter på å plukke opp repetisjoner og taktfaste slag, og vi vet at det å lytte til musikk øker aktiviteten i denne delen av hjernen. Vi tror dermed at noe av forklaringen av hvorfor rytmiske terapiformer har så god effekt på personer med Parkinsons sykdom ligger i at musikken hjelper til å få reaktivert denne delen av hjernen, noe også vår tidligere forskning viser.

Samarbeidspartnerne

Stiftelsen Siste kapittel hadde regien under Generasjonsrave, med støtte fra GC Rieber-stiftelsen og Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Arrangementet fant sted i Cornerteateret, i samarbeid med Generasjon Møhlenpris, et steds- og forskningsbasert innovasjonsprosjekt for aldringsvennlig bydel der man gjennom ulike arrangementer inviterer til nysgjerrighet på aldring og til generasjonskontakt.