Ressursgruppe setter viktige saker for samiske pasienter på agendaen

– Det er viktig å øke fagkunnskapen på området. Siden oppstarten har gruppen bidratt i utarbeidelse av veiledere og informasjonsmateriell til bruk i helse- og omsorgstjeneste til samiske pasienter og deres pårørende. Temaene vi arbeider med er mange, som etikk og kulturforståelse, samiske pasienters rettigheter, omsorg ved livets slutt, døgnrytme tilpasset den samiske pasient, kulturelle aktiviteter og tradisjonsmat for å nevne noen, sier Kristine Gaup Grønmo, som administrerer ressursgruppen. Grønmo er leder av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) til den samiske befolkningen i Finnmark.

I 2013 opprettet Demensnettverket i Finnmark undergruppen Ressursgruppe samisk pasient. Etableringen skjedde i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark. Kommuner i samisk språkforvaltningsområde ble invitert til å delta. Deltakerne i gruppen skal ha kunnskap og erfaring med samiske helse- og omsorgsmessige forhold og behov, særlig innenfor demensområdet. Målet for arbeidet i gruppen er å oppdatere hverandre på kunnskap og erfaringer og spre disse videre gjennom fagmøter og andre fora i egne kommuner og regioner. Gruppen møtes en til to ganger i året.

Samisk språk- og kulturforståelse og likeverdige helsetjenester

Et sentralt og grunnleggende område de arbeider med i gruppen er at samiske pasienter, uansett hvor de er bosatt i landet, har rett til en helsetjeneste som er tilrettelagt med hensyn til språk og kultur. Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner skal sikre samiske pasienters rettigheter til tilfredsstillende helsetjenester.

Ifølge Sameloven § 3-5 har den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, rett til å bli betjent på samisk. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 gir pasienter krav på at informasjonen som gis skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Samers rettigheter til tolketjeneste og helsepersonells plikt til å bestille kvalifisert tolk er sentralt for å sikre kvaliteten i helsetjenestene.

Det er behov for samisk kulturkompetanse og kunnskap om samers rettigheter blant helsepersonell. USHT for den samiske befolkningen i Finnmark har utarbeidet en kulturveileder som skal bidra til at personer med ulik profesjonsbakgrunn får en økt bevissthet og forståelse i kommunikasjon og møte med samiske pasienter.

I Kåfjord kommune pågår det et prosjekt med mål om å likestille og integrere helsetjenester til den samiske befolkningen i kommunen. Prosjektet er i samarbeid med USHT Troms og USHT Samisk. På spørsmål om hvor langt de har kommet i arbeidet med det treårige prosjektet, svarer prosjektleder Lisa Katrine Mo at de har kommet halvveis.

– Tiden siden prosjektstart har bestått av involveringsarbeid lokalt i kommunen for eksempel i lag, foreninger og politiske utvalg, samt på administrativt nivå. Vi har også bidratt til kompetanseheving ved hjelp av hospiteringer, fagsamlinger og møter med aktuelle samarbeidspartnere, sier hun.

Lokalt i kommunen er det blitt arrangert en historiedag i samarbeid med Senter for Nordlige folk, for å øke kunnskapen og sette fokus på Kåfjord og Nord-Troms historie.

– I september i år arrangerte vi en fagdag for de ansatte i helsesektoren med temaet Kulturforståelse i et helseperspektiv. Tilbakemeldingene fra ansatte har vært gode. De syns det hadde vært en lærerik dag, sier Mo.

Ressurspersoner for samiske pasienter (f.v.): Prosjektleder Lisa Kathrine Mo i Kåfjord kommune og tidligere leder Inga Evelyn Gaup i Alta kommune.

Siden prosjektstart er det igangsatt flere pasient- og brukerrettede kulturelle aktiviteter, som skal bidra til å løfte frem samiske tradisjoner og språk.

– Det er blant blitt innredet Duodji-rom (samisk håndverk-rom) på Kåfjord helsetun, med blant annet rokk, strikkeutstyr, ull, maling og treskjæringsutstyr. Vi har også igangsatt tiltaket “Sjøsamiske kultur og språkopplevelser for eldre”, der vi drar på turer til kulturbærende steder i nærområdet, blant annet fjøsbesøk, fiskekoking i fjæra, bærtur og besøk på Holmenes gård. Et annet tiltak er “Samisk sang og fortellerstund” der en gjennom sang, musikk, historieutveksling og tradisjonsmat ønsker å skape en arena for møter mellom generasjoner. Tiltaket involverer flere instanser i kommunen; helsetjenesten, Giellasiida – Samisk språksenter, skole, barnehage og Kulturskolen.

I tillegg har Kåfjord kommune satset på å en ordning med samisk språklig snakkekontakt på avdelingen for personer med demens. Formålet er at beboere og ansatte skal få brukt det samiske språket sitt. Arbeidet med å utvikle en lokal kulturbasert sansehage ved Kåfjord helsetun er igangsatt.

Informasjon på samisk

Mo forteller videre at timingen for prosjektet ikke fikk det beste utgangspunktet på grunn av belastningen og oppgaver knyttet til koronapandemien. Prosjektet kom derfor litt i bakgrunnen. Likevel har det vært interesse og gode tilbakemeldinger fra helsepersonell, brukere og pårørende for de ulike tiltakene som er igangsatt. De ansatte ser et behov og en betydning av arbeidet som har blitt gjort og gjøres i prosjektet.

Mo løfter også frem noen utfordringer i arbeidet.

– Tilstrekkelig tilgang på økonomiske midler krever innsats, samt kunnskap om hvordan man skal gå frem. Videre er det en utfordring å engasjere alle ansatte, med tanke på at det er mange andre oppgaver som skal løses innen helsesektoren. Det er også en stor utfordring når det gjelder tilgangen på kvalifiserte helsepersonell med samisk språklig kompetanse. Det er få som behersker samisk språk blant helsepersonell i kommunen. Dette skaper blant annet utfordringer i demensomsorgen, når pasienter tar tilbake sitt førstespråk. Videre er det avgjørende for brukere og pasienter å få uttrykt seg på sitt morsmål i møtet med helsesektoren, sier Mo.

Et godt spredningsarbeid lokalt om prosjektet, et bredt samarbeid og konkrete tilbakemeldinger på effekten av pasient- og brukerrettede tiltak er noen av suksesskriteriene i prosjektet.

Læringsnettverk for å fremme bruk av tradisjonsmat

Et annet viktig område som det arbeides med i Ressursgruppe samisk pasient, er hvordan tradisjonsmat skal bli et naturlig innhold i institusjoner og hjemmetjenester. I den forbindelse er det opprettet et læringsnettverk.

I 2016 ble det gjennomført et prosjekt for å belyse hva samisk tradisjonsmat er og sikre tilgangen på slik mat. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant kommuner i Finnmark for å kartlegge hvordan praksis var med hensyn til kosthold på sykehjem og heldøgns omsorgsboliger. Samtidig så en på om økonomi og ledelse kan ha en påvirkning på forholdene. Erfaringene fra prosjektet viste at det både er behov for økt kompetanse om samiske mattradisjoner og kosthold, drift av institusjonskjøkken, samt økonomi. En anbefaling er å ta i bruk årshjul, som kan bidra til at samiske kostholdtradisjoner blir ivaretatt gjennom det samiske samfunnets åtte årstider.

Deltaker i ressursgruppen Inga Evelyn Gaup har i flere år som avdelingsleder arbeidet med å innføre tradisjonsmat på sykehjem i Alta. Hun beskriver noen av utfordringene med å gjennomføre dette i praksis.

– Det har vært servert svært lite samisk mat på institusjoner i Alta. Jeg har på møter med virksomhetsledere fremmet forslag om å innføre mer tradisjonsmat. Tradisjonsmat har stor ernæringsmessig verdi og kan bidra til å bedre appetitten til eldre som gjerne ikke har så god matlyst lenger. I tillegg kommer betydningen av hyggen med vel tilberedte måltider med råvarer av høy klasse, som vi har flust av i Finnmark. Slikt som reinkjøtt, elgkjøtt, rype, innlandsfisk som røye og ørret, sier Gaup.

På spørsmål om hvordan interessen for dette er, forteller Gaup at hun er overrasket over at den er så lav. Hun stiller seg spørsmål om hvorfor det er sånn. Hun mener at formidling via seminarer og kurs for helsepersonell og kokker kan bidra til å øke bevisstheten og gi kunnskap til en bedre praksis.

– Jeg har pratet mye om det på min arbeidsplass. Mine kolleger; helsefagarbeidere, sykepleiere og assistenter er veldig interessert i dette. De er enige med meg om at noe bør gjøres, og at dette med tradisjonsmat er viktig på et sykehjem. Studier viser at reinkjøtt inneholder høyere nivåer av flere viktige næringsstoffer enn kjøtt fra andre norske dyr. Det betyr jo at en ved å spise reinkjøtt får en dekket flere viktige næringsstoffer enn ved inntak av for eksempel oksekjøtt og svinekjøtt. Jeg ble veldig overrasket over hvor lite reinkjøtt man trenger å spise i forhold til for eksempel svinekjøtt. Dette er jo egentlig et veldig viktig moment når man ser det fra et sykehjemsperspektiv, mange eldre har ikke så god appetitt lenger. De klarer ikke å spise så mye, mange spiser ikke like mye som en «vanlig voksen porsjon». Så man burde jo egentlig valgt å bruke den kjøttsorten man trenger å spise minst mengde av for å få mest næringsrik kost. Da er jo reinkjøttet best egnet.

Mange ganger kan det være slik at det er maten som er dagens høydepunkt, det er maten pasientene venter på, det er den de er opptatt av.

– Jeg har deltatt på flere møter med kjøkkenpersonalet, men grunnet innkjøpsavtaler man er bundet av har det ikke vært mulig å satse på tradisjonsmat. Så det er hovedsakelig på Samefolkets dag at pasientene får servert den samiske retten «Bidus». Mer blest om dette ville hjulpet. Man kunne informert de eldre og deres pårørende om det, tatt de med på råd. Spurt om deres syn på det, fortsetter Gaup.

Gaup mener at seminarer som arrangeres ved Umeå universitet i Sverige når det gjelder tradisjonsmat og studier om samisk mat og om arktisk mat er noe det burde satses på i Norge også. Det kunne gjerne vært et samarbeid på tvers av landegrensene. Gaup håper at arbeidet med å fremme tradisjonsmat vil fortsette og at nettverket som er opprettet vil bidra til det. Siden i juni har Gaup arbeidet som sykepleier ved Kokelv bo- og omsorgssenter i Hammerfest kommune. Hun vil arbeide videre med å løfte frem betydningen av samisk tradisjonsmat.

Gaup Grønmo forteller avslutningsvis at det er mange andre områder som også er aktuelle å ta opp i Ressursgruppe for demens, blant annet pasientsikkerhet, velferdsteknologi og språkopplæring for helsepersonell. Gruppen samarbeider med en rekke instanser rundt i landet og over landegrensene for å utvikle helse- og omsorgstjenestene til beste for samiske pasienter.