Seminaret Samisk geriatri i et historisk og fremtidsrettet perspektiv ble arrangert i Karasjok i mai 2022, i regi av Samisk legeforening. Målgruppen var helsepersonell, politikere, helseadministratorer og andre interesserte. Et variert program belyste kunnskap om eldre samers helse og velferd, forebyggende tiltak og behovet for forskning og videre arbeid som ivaretar samisk språk og kulturforståelse.
June Brita Eira som er sykepleier og universitetslektor ved UiT – Samisk sykepleierutdanning i Kautokeino, var en av foredragsholderne. I sin masterstudie har hun gjennom fokusgruppeintervju med ansatte i hjemmetjenesten undersøkt hvilke utfordringer som kan oppstå når reindriftssamer med behov for pleie og omsorg reiser fra vinterhjemkommunen til sommerhjemkommunen.
Særlige rettigheter for urfolk
Litt over 3000 personer fra den samiske befolkningen er tilknyttet tradisjonell reindrift og kjøttproduksjon. Hver vår og høst drar samiske storfamilier med reinflokken sin mellom to kommuner. For reindriftssamene er vinterhjemmet og sommerhjemmet to likeverdige hjem og de bor ofte nær halvparten av året på hvert sted.
Alle beboere i Norge har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgstjenesteloven). Som Norges urfolk har samene særlige rettigheter til å bevare og videreutvikle sin kultur.
– Ifølge ILO-konvensjon nr. 169 og Grunnloven § 108, kalt sameparagrafen, har myndighetene plikt til å støtte dette Det innebærer også retten til å opprettholde bo- og livsform, sier Eira.
– Mangler rutiner og IKT-verktøy
Samhandlingsreformens intensjon var å gjøre samhandlingen enklere, men funnene i Eiras studie viser manglende rutiner og IKT-verktøy for kommunikasjon og samhandling mellom de involverte kommunene.
– Å flytte mellom to kommuner fordrer aktiv samhandling mellom pasienten, de pårørende og kommunene, slik at tjenesten er forberedt på hvem som kommer, og hva deres reelle pleie- og omsorgsbehov er. Hver kommune har sine egne retningslinjer og retten til å bruke skjønn, som kan føre til at personer med pleie- og omsorgtjenester får ulik vurdering av sitt tjenestebehov avhengig av hvilken kommune de oppholder seg i. Når det gjelder reindriftsamene, vil det si at vedtak i vinterhjemkommunen ikke følger pasienten og kommuniseres til sommerhjemkommunen. Helse- og omsorgstjenesten må gjøre en ny kartlegging når en person med behov for tjenester kommer til deres kommune.
– Vil ikke være til bry
Studien avdekket også at bostedet i sommerkommunen kan ha en standard som byr på vanskelige fysiske arbeidsforhold, som ved sårstell og pleie i lavvo eller trange rom. Til tross for dette, strekker helsepersonell seg langt for å imøtekomme pasientenes helserelaterte og praktiske behov.
Et annet viktig område er å innhente samtykke fra pasienten for å videreformidle informasjon. Den første kontakten kunne gjerne vinterhjemkommunen påta seg på vegne av pasienten.
– Det er jo pasientens ansvar å ta kontakt med kommunen og si ifra at «nå kommer jeg og har det og det behovet jeg trenger hjelp til», men det gjør ikke samer. Vi er oppvokst og oppdratt til at vi ikke skal være til bry og be om hjelp, men at man heller blir tilbudt hjelp. Det er ofte pårørende som tar kontakt med sommerhjemkommunen, og da kan de si at «ja, mor er kommet for en uke siden», sier Eira.
Hun mener at helsepersonellets kompetanse når det gjelder språk- og kulturforståelse i helsetjenesten til samiske pasienter er avgjørende for at pasienters rett til likeverdige tjenester skal bli ivaretatt, og at behovet for kompetanseheving er stort.
Samisk sykepleierutdanning etablert i Kautokeino
Samisk sykepleierutdanning ble etablert i Kautokeino med oppstart av første kull i januar 2022 og er et viktig bidrag i nettopp kompetansehevingen.
– I dette sykepleierstudiet har UiT samarbeid med Sámi allaskuvla hvor de bidrar med egne øvingslokaler for oss. Sámi allaskuvla er også i en ansettelsesprosess av en lektor som skal bidra i undervisningen sammen med oss på UiT, forteller Eira.
Utdanningen er en samlingsbasert deltidsstudie som går over fire år, hvor praksisdelen av studiet er organisert slik som på heltid. Praksis blir gjennomført på forskjellige sykehusavdelinger, hjemmetjenestene, psykisk helse og sykehjem. Søkerinteressen var stor med 66 søkere til 25 plasser. I tillegg til standard opptakskriterier med karakterkrav i norsk og matematikk, hadde disse søkerne krav om dokumentasjon av muntlig og skriftlig kunnskap i samisk.
– Beklageligvis utgjorde det en uheldig seleksjon av søkerne og kun 13 ble regnet som kvalifisert til studiet. Det er gjort en ny vurdering av kvalifikasjonskravene og fra neste opptak i januar 2023 blir kriteriene senket til å dokumentere kun muntlig kunnskap, sier Eira.
Åpent for søkere fra flere land
Studiet er også åpent for søkere fra Sverige og Finland. Ristenrauna Magga, leder ved SámiSoster i Finland, som også deltok på konferansen i Karasjok er opptatt av å rekruttere studenter til den samiske sykepleierutdanningen i Kautokeino.
– For å sikre helsetjenester med et innhold og tilnærminger som ivaretar samers språk, kultur, rettigheter, verdier og tradisjoner, bør en i utdanningen av helsepersonell inkludere dette i undervisningen. For samenes del er det viktig hvordan en blir møtt og hvordan tjenestenes innhold er organisert, sier Magga.
På spørsmål om hvordan det er mulig å rekruttere studenter fra Finland til den samiske sykepleierutdanningen i Norge, svarer Magga at det finnes ulike muligheter.
– God informasjon og besøk på eksempelvis videregående skoler og via utdanningsinstans på nasjonalt nivå. God informasjon på hjemmesider er viktig. Sami Soster sprer det også ut til våre egne kanaler. Det er naturlig og positivt med et nordisk samarbeid om å rekruttere til og utvikle sykepleierutdanningen, fortsetter Magga.
Les mer:
- Reindriftssamer har pleie- og omsorgsbehov i to kommuner (Sykepleien).
- Om samisk sykepleierutdanning på norsk
- Om samisk sykepleierutdanning på samisk
- Nordicwelfare – Temanettverk på demensområdet
- Samisk konferanse 10.– 14. august 2022 i Gãllivare, Sverige
