I en oversiktsartikkel fra tidsskriftet Lancet som inkluderte 24 studier undersøkte forfatterne de psykologiske konsekvensene av karantene, og faktorer som fører til- og som reduserer disse konsekvensene.
Resultater fra denne oversiktsartikkelen viser at personer som har vært gjennom karantene hadde signifikant mer symptomer som angst, søvnforstyrrelser, depresjon, irritabilitet, dårlig konsentrasjon, og posttraumatiske stress-symptomer. Hos noen personer kan disse symptomene varer lenge etter karantene, opptil flere år. Enkelte som har vært gjennom karantene, har i etterkant unngått personer med hoste eller nysing, innendørs steder med mange mennesker og alle offentlige steder.
Når det gjelder faktorer som predikerer psykologiske konsekvenser, er ikke studiene entydige. Det ser ikke ut til at faktorer som alder, kjønn, sivilstatus og utdanning er av betydning, men det ser ut til at personer som har hatt psykisk lidelse tidligere kan være noe mer utsatt. Dessuten, helsepersonell som har vært gjennom karantene hadde mer psykologiske symptomer som tristhet, frustrasjon, skyldfølelse, ensomhet, bekymring og hadde mer posttraumatisk stress symptomer enn øvrig befolkning.
Stressfaktorer i løpet av karantene
Det ser ut til varighet av karantene over 10 dager var assosiert med posttraumatiske stress-symptomer. Personer som var i karantene ble bekymret for egen helse og var redde for å smitte andre, særlig gravide og småbarn.
Mangel på rutine og redusert sosial og fysisk kontakt med andre førte til kjedsomhet og frustrasjon. Særlig manglende nødvendige forsyninger som mat, vann, medisiner og klær i løpet av karantene var kilde til frustrasjon.
Manglende informasjon, både når det gjaldt intensjon med karantene og retningslinjer hvis man utviklet symptomer, førte til stress.
Økonomisk tap kunne være et problem i løpet av karantene og kunne føre til psykologiske symptomer, særlig for de med lavere inntekt og de som tapte inntekt ved karantene (for eksempel selvstendige næringsdrivende og personer som ble permittert uten lønn).
Stigma var også en kilde til stress, og det er rapportert at personer som hadde vært gjennom karantene følte seg avvist av andre.
Personer som var i karantene ble bekymret for egen helse og var redde for å smitte andre, særlig gravide og småbarn.
Hva kan man gjøre for å redusere konsekvenser av karantene?
Siden personer som hatt psykiske lidelser kan være noe mer utsatt for psykologiske symptomer ved karantene, er det viktig at disse får ekstra støtte gjennom karantene, for eksempel ved tilgang til en psykisk helsearbeider over telefon. Helsepersonell ser også ut til å være mer utsatt for disse symptomene, og dermed er støtte fra ledelsen viktig for å legge til rette for at de kommer tilbake på jobb.
Det er også viktig at karantene er så kort som mulig i forhold til inkubasjonstid, og myndighetene må hele tiden avveie fordeler ved karantene mot de negative konsekvenser, for eksempel for psykisk helse. Det er sentralt at personer som er i karantene får så mye informasjon som mulig når det gjelder intensjon med karantene, og at det gis klare retningslinjer for hva man skal gjøre hvis man får symptomer.
Det er viktig at denne gruppen sikres nødvendige forsyninger for å dekke grunnleggende behov. Tiltak for å minske kjedsomhet må fasiliteters, som for eksempel gjennom kommunikasjon over telefon, internett og meningsfulle aktiviteter. Egne telefonlinjer for kontakt til personer i karantene som utvikler symptomer kan være nyttig.
Sosiale medier kan spille en viktig rolle i kommunikasjon med personer som er langt borte. Helsepersonell fortjener spesiell oppmerksomhet. Det er dessverre ingen studie som har sett spesifikt på det, men det kan være positivt at ledere oppfordrer til at kolleger er støttende med hverandre. Det er også viktig å være tydelig på at karantene hjelper de mest sårbare, og at myndighetene er takknemlige for det, noe som forsterker altruismen.
Egne telefonlinjer for kontakt til personer i karantene som utvikler symptomer kan være nyttig.
Eldre i karantene
Det er ikke skrevet spesifikt om eldre i artikkelen, men vi kan tenke oss at de er mer sårbare for psykologiske symptomer ved karantene. Eldre har ofte mindre sosialt nettverk enn yngre personer. Internett og sosiale medier er ofte mindre brukt av eldre enn yngre, slik at de har mindre tilgang til nødvendig informasjon, og mange har funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør tilgang til nødvendig forsyning.
Konklusjon
Karantene kan føre til negative konsekvenser for psykisk helse. Hvis karantene er nødvendig, bør myndighetene gjøre tiltak for å begrense de negative konsekvensene ved for eksempel god opplysning om intensjoner med karantene og dens varighet. Det bør tilrettelegges for meningsfulle aktiviteter, kommunikasjon, nødvendige forsyninger og myndighetene bør gi tydelige budskap som forsterker altruismen.
Samantha K Brooks, Rebecca K Webster, Louise E Smith, Lisa Woodland, Simon Wessely, Neil Greenberg, Gideon James Rubin. The psychological impact of quarantine and how to reduce it: rapid review of the evidence. Lancet 2020
