Miljøterapi

Miljøterapi kan defineres som det gjennomtenkte arbeidet som drives av en gruppe personell ovenfor en gruppe pasienter.

Behandlingen må begrunnes faglig, være planlagt og systematisk og samspillet brukes på en terapeutisk måte. Det er mange retninger innen miljøterapi, og tradisjonelt har det vært brukt i institusjon, men trenger ikke være begrenset til det. I miljøterapi er de menneskelige møtene virkemidlet i behandlingen.

Miljøbehandling er viktig ved behandling av alle typer psykiske lidelser. Ulike teorier og metoder er beskrevet innen demensomsorgen, mens den miljømessige tilnærmingen vil arte seg nokså ulikt ved såvidt ulike tilstander som depresjon, mani og psykose. Innen personsentrert omsorg legges det vekt på menneskers grunnleggende behov for trøst, identitet, beskjeftigelse, tilknytning og inklusjon.

Sosialpsykologen Kitwood utviklet filosofien for personer med demens, men den kan like gjerne benyttes ovenfor personer med andre lidelser. Psykologen Gunderson har utviklet en modell for miljøbehandling bygd på ulike prosesser, og egner seg godt til miljøbehandling ved affektive lidelser og psykose. Hovedoverskriftene på miljøprosessene beskrevet hos Gunderson er trygghet, støtte, struktur, engasjement og bekreftelse. 

Foreleser er Janne Røsvik, sykepleier, cand.polit, PhD, Aldring og helse. Se presentasjonen her