Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

ECT er en forkortelse for elektrokonvulsiv terapi, og brukes først og fremst i behandling av alvorlig depresjon.

Behandlingen består i at pasienten får tilført en tilpasset mengde strøm gjennom elektroder på hodet. Formålet med behandlingen er å utløse et kontrollert krampeanfall, mens pasienten er i en kortvarig narkose.

Man vet ikke sikkert hvorfor behandlingen virker, men det øker blodgjennomstrømning i hjernen og fører blant annet til endringer i signaloverføring og vekstfaktorer.

Noen opplever kognitive bivirkninger av ECT-behandling, særlig under og like etter behandlingsserien. De fleste vil allikevel oppleve at bivirkningene er forbigående. I tillegg til ECT-behandling, er det ved alvorlig depresjon viktig å gi samtaleterapi, legemiddelbehandling og legge til rette for sosial stimulering.

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter.
Foreleser er Tor Magne Bjølseth, seksjonsoverlege, phd, Alderspsykiatrisk avd. Tåsen, Diakonhjemmet sykehus.