Psykose hos eldre – Aldring og helse

Psykose hos eldre

Psykotiske symptomer kan oppstå av ulike grunner, og for eldre er fysiske årsaker vanligere enn hos yngre.

Psykose handler om realitetsbrist og man kan ha ulike psykotiske symptomer. De vanligste psykotiske symptomene er vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser.

Det er vanlig å skille mellom primær og sekundær psykose. Blant primære psykoselidelser er schizofreni den best kjente, men oppstår vanligvis i yngre år. Psykotiske symptomer som oppstår på grunn av organisk sykdom kaller vi sekundære symptomer, og det kan opptre ved for eksempel delirium eller Parkinsons sykdom. Opptil 23 prosent av eldre mennesker vil oppleve psykosesymptomer, og både delirium og demens er to viktige grunner til at andelen er så høy.

Sekundær psykose

Hos eldre er sekundær psykose mest vanlig. Man kan ikke bruke symptomene til å skille mellom primær og sekundær psykose, og ved utredning blir primær psykose i praksis «utelukkelsesdiagnose» etter at man har undersøkt for vanligere årsaker til symptomene. Noen faktorer gjør eldre mer sårbare for psykose, blant annet sansesvikt, sosial isolasjon, kognitiv svikt, somatisk sykdom og polyfarmasi.

Utredning av psykose

Ved nyoppståtte psykosesymptomer bør det gjøres en bred utredning som inkluderer somatisk undersøkelse, kognitiv vurdering, blodprøver og bildediagnostikk. Det kan være nyttig å gå systematisk gjennom vanlige årsaker til psykosesymptomer hos eldre, slik som delirium, legemidler, rusmidler, somatisk sykdom, affektive lidelser, demens og psykoselidelser.

Behandling av psykose hos eldre

Behandlingen av sekundære psykosesymptomer dreier seg i all hovedsak om behandling av den utløsende årsaken, og kan for eksempel være korreksjon av sansesvikt, bedring av smerter eller behandling av somatisk sykdom.

Av og til kan de psykotiske symptomene medføre så mye lidelse at man prøver å dempe symptomene med antipsykotiske legemidler, og valg av legemiddel er i stor grad avhengig av andre samtidige sykdommer og legemiddelbruk.

Ved demens prøver man i det lengste å unngå bruk av antipsykotiske legemidler, all den tid forskningsfunn har vist at bruk av disse legemidlene gir økt risiko for blant annet død og hjerneslag for denne pasientgruppen.

Ved primære psykosesymptomer er behandlingen som for yngre, men legemiddelbehandlingen bør generelt starte med en lavere dose og trappes forsiktig opp. Eldre er mer utsatt for bivirkninger av legemidler, og ofte er blir det bivirkninger som styrer valg og bytte av legemiddel, i tillegg til effekt og hensyn til andre sykdommer.

Legemiddelbehandling gis oftest i kombinasjon med samtalebehandling, og mange vil være i behov av oppfølging over tid. Bistand til å kontakte og koordinere ulike tjenester som hjemmesykepleie og fastlege er ofte viktig. Eldre pasienter med primære psykoselidelser har ofte samtidige somatiske sykdommer, og kan trenge ekstra hjelp til å følge opp disse.

En arbeidsmetode som blir stadig mer vanlig for pasienter med alvorlige psykiske lidelser er FACT-modellen (Flexible Assertive Community Treatment), hvor personell fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten jobber sammen i et tverrfaglig team. Teamet jobber ambulant og fleksibelt, og intensiteten i oppfølgingen vil kunne variere etter behov.