Søvn og depresjon

Spør om pasienten har søvnvansker og gi råd og hjelp til gode søvnvaner ved behov

Søvnproblemer ledsager ofte depresjon hos eldre. Noen ganger kan disse symptomene være så fremtredende at de overskygger pasientens depresjon.

Råd for søvnhygiene har dokumentert effekt ved søvnproblemer. Søvnrådgivning har svak til moderat effekt ved søvnplager ved depresjon.

Medikamentell behandling kan ha begrenset nytte, og bruk av benzodiazepiner kan gi kognitiv svikt, økt fallrisiko og tilvenningsproblemer. Bruk av innsovningsmidler er fortrinnsvis ment for kortvarig behandling. Det antipsykotiske middelet Nozinan (levomepromazin) er et av de vanligst forskrevne antipsykotika til eldre (sannsynligvis brukt som hypnotikum). Husk at eldre som bruker slike legemidler er mer utsatt for blodtrykksfall, falltendens og forverring av kognitiv svikt.

Følgende kartlegging bør foretas

  • Hva pleier pasienten å gjøre i tiden før han/hun legger seg?
  • Bruker pasienten alkohol, koffein og/eller tobakk på ettermiddag og kveld?
  • Når legger pasienten seg om kvelden?
  • Hvor lang tid bruker pasienten på å sovne?
  • Hvor mange ganger våkner pasienten i løpet av natten?
  • Hva er grunnen til oppvåkningen? (Må på toalettet? Rastløse ben? Ingen grunn?)
  • Når våkner pasienten om morgenen?
  • Når står han/hun opp?
  • Total søvnlengde gjennom natten

Innarbeid en regelmessig rytme for å gå til sengs og stå opp. Om morgenen anbefales å stå opp til et fast tidspunkt, uansett hvor mye eller lite du har sovet.

Norsk elektronisk legehåndbok

Søvn og legemidler

Mange legemidler kan gi søvnforandringer. Alle legemidler som passerer blod-hjernebarrieren har potensial til å endre søvnkvalitet og – arkitektur. Medikamenter som er kjent for å forkorte søvnvarighet og øke antall oppvåkninger er SSRI (antidepressiver), antiflogistika (NSAID), lipofile betablokkere (propranolol, metoprolol, pindolol) og systemiske kortikosteroider (kilde: www.uptodate.com).
Vurder om dosereduksjon, skifte av tidspunkt for medisinering eller medikamentskifte kan være en strategi for å løse pasientens søvnproblemer.

Legemidler. Foto

Råd for bedre søvn

  1. Innarbeid en regelmessig rytme for å gå til sengs og stå opp. Om morgenen anbefales å stå opp til et fast tidspunkt, uansett hvor mye eller lite du har sovet. Dette bør også gjennomføres i helgene for ikke å forstyrre kroppens ”indre klokke”.
  2. Forsøk å få minst 30 minutter med dagslys hver dag. Helst bør dette skje om morgenen, så kort tid etter at du har stått opp som mulig
  3. Ikke bruk sengen til annet enn søvn og eventuelt sex, og ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid
  4. Det anbefales ikke å bruke pc, nettbrett eller tv på soverommet
  5. Stå opp fra sengen dersom du blir liggende søvnløs mer enn 30 minutter
  6. Unngå å sjekke klokken når du våkner
  7. Unngå å oppholde deg i sterkt lys dersom du står opp om natten
  8. Sikre en behagelig temperatur på soveværelset, og unngå lys eller støy
  9. Unngå søvn på dagtid
  10. Reduser mengden kaffe, spesielt gjelder dette på ettermiddag og kveld
  11. Ikke bruk alkohol eller tobakk nær opp til sengetid
  12. Unngå store måltider før sengetid, men legg deg heller ikke sulten
  13. Regelmessig mosjon er nyttig, men unngå hard fysisk trening de siste 3 timene før sengetid
  14. Berolige deg selv med at en natt eller to uten søvn er ufarlig, selv om det er svært slitsomt.

Aktuelle informasjonsfilmer om søvn

Årsaker til dårlig søvn – Haukeland universitetssykehus
Søvnbehov og søvnhygieneråd – Haukeland universitetssykehus
Søvnstadier og søvnregulering – Haukeland universitetssykehus