Angst forekommer regelmessig hos eldre med depresjon. Angst kan enten være en ledsager til pasientens depresjon eller den kan være en egen sykdom som eksisterer ved siden av depresjonen. Vi skiller vanligvis mellom følgende angstsykdommer:
- Generalisert angst
- Panikkangst
- Spesifikke fobier
Noen ganger kan angstsymptomene være så fremtredende at de overskygger pasientens depresjon.
Nyoppstått angst hos eldre bør alltid undersøkes med tanke på underliggende depresjon eller kognitiv svikt. Medikamentell behandling kan ha begrenset nytte, og bruk av benzodiazepiner kan gi kognitiv svikt, økt fallrisiko og tilvenningsproblemer.
Avslapningsøvelser
I pasientens nærmiljø kan det være tilbud som kan være gode for å lære seg avlapningsøvelser enten i gruppe eller individuellt. For noen kan en henvisning til fysioterapi være aktuelt.
Det kan være videoer på Youtube eller avslapningsprogrammer på apper som kan gi inspirasjon og støtte til gode øvelser. Mange steder har den lokale Frivilligsentralen et tilbud eller de kjenner til lokale tilbud.
Angstmestring
De følgende tiltak kan være nyttige ved depresjon med samtidig angst, generalisert angst og panikklidelser. For spesifikke fobier finnes andre tiltak (som f.eks. systematisk desensitivisering) som ikke omtales her.
Angstmestring er tiltak som skal gjøre pasienten bedre i stand til å mestre sin egen angst. Det finnes ulike teknikker for dette. Her presenterer vi en av de vanligste.
Pusteteknikker
Pust påvirkes av angst. Anstrengt, overflatisk og urytmisk pust kan bidra til å forsterke angsten. Å bryte dette mønsteret er basis for pusteøvelsene. God pusteteknikk kjennetegnes av at personen ”puster med magen”. Hvis personen holder en hånd på brystet og en hånd på magen, skal hånden over magen bevege seg mer enn hånden over brystet. Dette øves best inn når personen ikke har angst og kan så repeteres når personen får angst.
Firkantpust
1. Pust inn mens du teller til 3
2. Hold pusten mens du teller til 3
3. Pust ut mens du teller til 3.
4. Hold pusten mens du teller til 3
Be pasienten se for seg et firkantet objekt (et vindu, en tavle eller lignende) og gjør øvelsen langs sidene på firkantformen de ser for seg. Husk at telling skal være såpass rask at ikke pasienten opplever åndenød. Det finnes andre teknikker for å få bedre pusteteknikk. Vi anbefaler imidlertid å prøve ut firkantpust-teknikken i første omgang, da denne erfaringsmessig er lett å lære og å ta i bruk.