Personer med utviklingshemming med god forståelse av sunn livsstil

Voksne personer med utviklingshemming opplever oftere helseproblemer enn befolkningen ellers og flere har roligere livsstil og dårligere kosthold. Helseproblemer som overvekt, fedme, diabetes og hjerte- og karlidelser kan delvis relateres til livsstilen. Helsefremmende anbefalinger er regnet som en kostnadseffektiv måte å fremme god helse på. Det eksisterer imidlertid lite anbefalinger og informasjon som er tilpasset mennesker med utviklingshemming.

I en nederlandsk studie fant forskere at personer med utviklingshemming hadde god forståelse av hva det vil si å leve sunt og ha en sunn livsstil. Målet med studien var å innhente data fra personer med utviklingshemming for å identifisere deres utfordringer med å leve sunt og mulige løsninger på hvordan en kan fremme en sunn livsstil. Det deltok 21 personer med mild til moderat grad av utviklingshemming. Alle var over 18 år. Deltakerne ble delt inn i 5 fokusgrupper. I tillegg til semi-strukturert diskusjonsguide ble det benyttet forskjellig materiell både for visualisering og som en støttefunksjon.

Studien viste at deltakerne hadde en god forståelse oppfatning av hva de la i begrepet sunn livsstil. I tillegg til sunn mat og aktivitet innbefattet det å føle seg sunn, om de følte glede og det handlet også om grad av uavhengighet. Deltakerne vektla betydningen av å føle seg vel både mentalt og fysisk og at det var viktig for å klare å engasjere seg i livsstilsendringer.

De hadde vansker med å identifisere hvilke faktorer som kunne hindre en sunn livsstil og de hadde også en tendens til å definere mat og aktiviteter som enten sunne eller usunne. Moderasjon eller måtehold som et alternativ ble ikke nevnt.

Deltakerne var tydelige på hva som fremmet sunn livsstil. Forskerne kategoriserte det i motivasjon, ressurser i de sosiale omgivelsene og ressurser i de fysiske omgivelsene.

Motivasjon kunne være å vite at et produkt var bra for deg, å erfare at sunne aktiviteter og mat er hyggelig eller at man ikke likte usunne aktiviteter og mat.

Ressurser i de sosiale omgivelsene var eksempelvis at andre personer, både tjenesteytere og venner kunne motivere dersom de gikk foran med et godt eksempel og virket demotiverende dersom de hadde usunne vaner. Andre kunne motivere og gi støtte til å leve et sunt liv ved å handle mat sammen, følge til aktiviteter, hjelp til matlaging eller å lage mat sammen. Deltakerne var ofte avhengige av at andre motiverte og tilrettela for dem for å leve sunt, samtidig som de lett ble påvirket i negativ retning av andre.

Ressurser i de fysiske omgivelsene var eksempelvis eget kjøkken, gang- eller sykkelavstand til jobben, butikken og aktiviteter.  

En svakhet ved studien er bruk av direkte spørsmål og billedmateriell som kun viste sunn eller usunn mat og aktiviteter. Det kan ha påvirket svarene til deltakerne i retning av kun å snakke om livsstil som enten sunn eller usunn og ikke i et moderasjonsperspektiv.

Eksisterende anbefalinger og informasjon beregnet på den generelle befolkningen kan skreddersys til personer med utviklingshemming. Data fra denne studien viser betydningen av å føle seg vel for å engasjere seg i helsefremmende aktiviteter. Det kan tyde på at det er viktig å ha fokus på motivasjon og tilrettelegge for å bygge på resursene hos den enkelte.

Siden mange personer med kognitiv svikt ofte er avhengig av andre personer, bør også ressurser og hindringer i de fysiske og sosiale omgivelsene være en del av det tilpassede helseprogrammet.