Partene mangler erfaring og kompetanse - Aldring og helse

Partene mangler erfaring og kompetanse

Er det for lite bevissthet om demens i arbeidslivet?

– Problemene oppdages i hvert fall for sent, sier arbeidspsykolog Charity van Delft.

Charity van Delft er spesialist i klinisk voksen- psykologi og jobber i dag som arbeidspsykolog i NAV. Hun har tidligere arbeidet ved blant annet Diakonhjemmets alderspsykiatriske avdeling, den gang lokalisert i Asker. Hun trivdes godt i arbeidet med eldre og sier at erfaringen har kommet henne til gode siden. Jobben innebar både kognitive utredninger under veiledning av nevropsykolog og individuell og gruppe- basert terapi med pasienter over 67 år (noen ganger yngre, med demensproblematikk).

Siden 2012 har Delft jobbet som psykolog ved NAV Arbeidsrådgivning (ARK) i Buskerud. Der er ikke demens et hverdagslig tema.

– Men i løpet av en periode på fire år har vi i ARK Buskerud møtt fire-fem brukere der ut- fordringene vi var bedt om å bistå i, viste seg å være demensproblematikk. I kun ett tilfelle hadde noen (en jobbkonsulent) tenkt tanken, men fastlegen avviste spørsmålet.

Flere muligheter

Erfaring viser, ifølge Charity Delft, at fastlegene og andre sjelden fatter mistanke om demensutvikling når det dreier seg om personer under 67 år. Arbeidsgivere, jobbkonsulenter og veiledere lar seg også lett villede av andre forklaringer på nedsatt arbeidsevne.

Hun mener derfor at det er behov for mer kunnskap om demens i arbeidslivet, både generelt og i NAV. NAV har flere typer tjenester som kan være aktuelle når en arbeidstaker får demens.

– I tillegg til arbeidsrådgivningskontorene finnes det arbeidslivssentre i NAV som bistår arbeidsgivere i IA-bedrifter, blant annet med råd om hvordan man kan tilrettelegge for arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. Men etter det jeg har erfart, er det altfor få kollegaer som har erfaring med arbeidslivs- utfordringer for personer med demens, sier hun.

Fallgruber og forbedringspotensial

Arbeidsgivere har helt andre forutsetninger for å oppdage at noe begynner å skje enn pårørende.

– Men hvilken kompetanse har de for å takle en slik situasjon, spør Charity.

– Hva er det så arbeidsgivere og andre bør være oppmerksomme på?

– Det bør ringe en bjelle eller to hvis en tidligere stabil arbeidstaker plutselig står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

I alle de fire tilfeller som Charity har jobbet med i ARK, endte samtlige som 100 prosent ufør. At NAV ofte kommer for sent inn i bildet forsterker problemene, og alle involverte instanser bør minnes på at det finnes andre løsninger enn uføretrygd for personer med demens.

Alt er likevel ikke helsvart. Charity understreker at det også skjer mye positivt.

– Hjelpemiddelsentralene, som jobber med tilrettelegging og hjelpe- midler og tradisjonelt har hatt relativt få klienter i arbeidsalder, har nylig fått økt fokus på bistand til mennesker som fortsatt er i arbeid.

Tidsubestemte lønnstilskudd

NAV har flere ordninger som kan brukes for å hjelpe arbeidstakere som fortsatt kan være i arbeid.

– Et godt eksempel er Tidsubestemte lønnstilskudd (TULT-midler), som kan gjøre en stor forskjell. En person med demens kan for eksempel trenge noe lengre tid på å gjennomføre oppgaver, eller bli fritatt for visse oppgaver. NAV kan ved hjelp av disse midlene dekke en tilsvarende prosent av arbeidsgiverens lønnsutgifter, slik at arbeidstaker kan fortsette i sin vanlig jobb med samme lønn. Arbeidstaker beholder alle rettigheter, han/hun fortsetter blant annet å opparbeide seg pensjonsrettigheter. Dessverre opplever mange at midlene som er bevilget av myndighetene til denne ordningen er for knappe, sier Charity.

Charity van Delft ser flere muligheter for personer med demens som ønsker å fortsette i arbeidet.

Mens TULT-midler er rammestyrt, er det utover de kriteriene som må være oppfylt, ingen ramme på uførepensjonsmidler.

– I verste fall kan det medfører at uføre- pensjon blir den eneste løsning og den rammede mister muligheten til å trekke seg fra arbeidslivet på et tidspunkt som passer bedre.

NAV Arbeidsrådgivning

NAV Arbeidsrådgivning (ARK) er en «2.-linje tjeneste» i NAV. Alle fylker skal ha denne tjenesten, som tilbys av psykologer, pedagoger og karriereveiledere. Det er NAV-veilederne (saksbehandlerne) som henviser til ARK. Arbeidsrådgivernes bistand skal støtte utarbeidelse av arbeidsevnevurderinger, danne grunnlag for utarbeiding av planer, gi anbefaling angående tiltak og gi veiledning med sikte på hensiktsmessig overgang til ordinært arbeid. 

Tjenestene fra NAV Arbeidsrådgivning kan vurderes når:

  • Brukere har komplekst og utvidet veiledningsbehov
  • Brukere har psykiske, kognitive, sammensatte eller uklare arbeidshindre/arbeidsmål
  • Brukere har særlige vansker med å finne gode løsninger i forhold til arbeid.