Hva var bakgrunnen for ditt forskningsprosjekt?
– Doktorgradsarbeidet var en del av ECOD-studien (1). Denne studien undersøkte ulike sider og effekter av dagaktivitetstilbud til personer med demens gjennom et multi-method design. Det fantes lite forskning på dagaktivitetstilbud til personer med demens, og de studiene som var gjort var små og resultatene usikre. Det var derfor behov for et nytt forskningsprosjekt på feltet.
Hva undersøkte du?
– Gjennom mitt ph.d-arbeid ble det forsket på pårørendes opplevelse av dagaktivitetstilbud. Ved å gjennomføre en review-studie oppsummerte vi tidligere forskning på feltet, hva kunnskapen kunne bety og på hvilke områder vi trengte mer forskning (2). Gjennom en spørreundersøkelse undersøkte vi hvordan pårørende opplevde samarbeidet med de ansatte på dagtilbudet, tidspunktet de fikk tilbudet, informasjonen og kommunikasjonen. De svarte også på om tilbudet ga dem mulighet til å dekke egne behov i hverdagen. I to intervjustudier fikk vi dybdekunnskap om hvordan pårørende opplevde sin situasjon og hvordan dag- aktivitetstilbudet ga dem den støtten og avlastningen de trengte (3, 4).
Det fantes lite forskning på dagaktivitetstilbud til personer med demens, og de studiene som var gjort var små og resultatene usikre
Hva ble ditt viktigste funn?
– Dagaktivitetstilbud til personer med demens kan gi pårørende trygghet, støtte og avlastning. Tilbudet reduserer antall omsorgstimer og gir pårørende bedre mulighet til å balansere mellom å ivareta egne behov og behovet til personen med demens. I tillegg hjelper dagaktivitetstilbudet dem til å mestre en kompleks omsorgsrolle gjennom økt opplevelse av mening og mestring i rollen.
Hva oppdaget du ellers?
– Dagtilbud synes å ha forbedringspotensialer knyttet til kommunikasjon, informasjon og fleksibilitet. Studien viser at tilbudene er lite standardiserte, og at det er store variasjoner i hyppighet og kvalitet i kontakten med pårørende. Det kan bety at oppfølgingen av pårørende bør få økt prioritet og settes i system i større grad enn det gjøres i dag. For optimal støtte og avlastning bør ansatte ved dagtilbudet gi pårørende mer empatisk støtte, tilpasset opplæring og veiledning. Åpnings- tidene bør være fleksible, og innholdet personorientert og individuelt tilrettelagt. Dette er viktig for at personen med demens skal trives, noe som igjen er avgjørende for pårørendes opplevelse av avlastning.
Hvilke planer har du videre?
– Jeg vil gjerne fortsette å forske på pårørende. Det er fortsatt en del data vi ennå ikke har publisert fra ECOD, så jeg håper å få tid til dette i løpet av året. Ellers er jeg redaktør for en ny lærebok om eldres psykiske helse og sykdommer, der mål- gruppen er helsepersonell i kommunen. Dette er et spennende og lærerikt arbeid. I tillegg er jeg med i et prosjekt om Tjenester i hjemmet til personer med demens som ledes av Helsedirektoratet. Her skal kommuner utvikle og prøve ut nye modeller i hjemmetjenesten – et felt der det skjer mye spennende for tiden.
REFERANSER
1. Rokstad AMM, Halse I, Tretteteig S, Barca ML, Kirkevold Ø et al. Effects and Costs of a Day Care Centre Program Designed for People with Dementia – A 24 Month Con- trolled Study. J Clinical Trials. 2014;4(4).
2. Tretteteig S, Vatne S, Rokstad AMM. The influence of day care centres for people with dementia on family caregivers: an integrative review of the literature. Aging and Mental Health. 2015; 20(5): 450-62.
3. Tretteteig S, Vatne S, Rokstad AMM. Meaning in family caregiving for people with dementia: a narrative study about relationships, values, and motivation, and how day care influences these factors. Journal of multidisciplinary healthcare. 2017;10: 445-55.
4. Tretteteig S, Vatne S, Rokstad AMM. The influence of day care centres designed for people with dementia on family caregivers – a qualitative study. BMC Geriatr. 2017;17(1):5.
