Mange kognitive tester består av to deler: Et skåringsark hvor man fører inn svarene fra den som undersøkes og en stimulusbok. Stimulusbøker inneholder bilder og tegninger. Det kan for eksempel være illustrasjoner av gjenstander der pasienten skal benevne det han/hun ser.
Foto: Petter Hveem/Aldring og helse
Stimulusbok for Addenbrookes kognitive testbatteri
– Den første stimulusboka er knyttet til den omfattende kognitive screeningtesten Norsk revidert Addenbrookes kogntive testbatteri (AKTB–NR), sier nevropsykolog Thale Kinne Rønqvist ved Aldring og helse.
Boka inneholder 15 stimulusark som er nødvendig for å gjennomføre Addenbrookes testbatteri. Testen er delt inn i fem områder: oppmerksomhet/orientering, hukommelse, ordflyt, språk og visuospatial funksjon (evnen til å behandle og tolke visuell informasjon om hvor objekter er i rommet).
– Det er viktig å presisere at Addenbrookes alene ikke er nok til å evaluere kognitiv svikt.
Testen supplerer annen utredning som somatisk undersøkelse, legemiddelgjennomgang, vurdering av stemningsleie og komparentintervju. Et komparentintervju skal innhente utdypende informasjon om en person og dennes sykdomsbilde fra noen som kjenner personen.
– Selv om testen er enkel å administrere, så må testledere ha satt seg nøye inn i reglene for både administrasjon og skåring, som finnes på forsiden av selve testarket. Siden Norsk revidert mini mental status evaluering (MMSE–NR3) er en del av Addenbrookes, bør testleder ha fått opplæring i denne, samt kjenne til manualens innhold, sier Rønqvist.
I Addenbrookes testbatteri inngår også Norsk revidert klokketest (KT-NR3), samt en del andre tester og prøver.
Vurdering av diagnostisk betydning av testresultatene skal utføres av lege eller psykolog.
Testen og tilhørende stimulusbok er tilrettelagt og revidert med tillatelse fra Hodges, og utviklet med støtte fra Helsedirektoratet.
Testen og stimulusboken er en del av i innholdet i temakofferten om demens som tidligere er sendt ut til kommunene.
Stimulusbok for klokkelesningstesten
Den andre stimulusboka er knyttet til den relativt nye Klokkelesningstesten. Stimulusboka inneholder 12 stimulusark med tegninger av 12 klokker der pasienten skal angi nøyaktig hvilke klokkeslett de 12 tegningene viser.
– Denne stimulusboken er nødvendig for å gjennomføre Norsk revidert klokkelesningstest (KLT-NT), sier Rønqvist.
– Klokkelesningstesten kan være nyttig der man ser at pasienten har store vansker med klokketest (KT-NR3), og man ønsker å få et bedre bilde av årsaker til dette.
Helsepersonell kan gjennomføre klokkelesningstesten når testleder har satt seg nøye inn i reglene for administrasjon og skåring som finnes på forsiden av testarket. Vurdering av diagnostisk betydning av testresultater skal utføres av lege eller psykolog.
Boka er tilrettelagt og revidert med tillatelse fra Schmidtke. Boka kan bestilles her.
Testen og stimulusboken er ikke en del av innholdet i temakofferten om demens som tidligere er sendt ut til kommunene.
