Ny film lansert på sørsamisk helsekonferanse: Demens og samspill - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Ny film lansert på sørsamisk helsekonferanse: Demens og samspill

Filmen Demens og samspill med sørsamisk fortellerstemme ble lansert i forbindelse med Sørsamisk helsekonferanse på Røros. Filmen gir informasjon om ulike demenssykdommer og betydningen av kultur og språk i kommunikasjon og samspill med personen som har demens.

Den sørsamiske helsekonferansen ble arrangert 10. – 11. november i Røros.

Samisk kulturperspektiv blir i Demens og samspill belyst gjennom intervjuer og innslag om tilrettelagte aktiviteter.

Fra det nordsamiske miljøet deler Johan Anders Eira, som har demens, og hans ektefelle Inger Marie Bongo Eira sine erfaringer. Inga Anna Karlsen fra det lulesamiske miljøet og Anna Joma Granefjell fra det sørsamiske miljøet deler begge erfaringer knyttet til samspill og omsorg for personer med demens.  

Anne Lajla Westerfjell Kalstad (t.v.) og Anna Joma Granefjell. Foto: Kirsti Hotvedt

Forhindrer feildiagnostisering

Anne Lajla Westerfjell Kalstad bidrar i filmen med fakta om demens. Hun er kommuneoverlege og fastlege i Røros. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Aldring og helse har, i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark, utarbeidet et kartleggingsverktøy for demens på nordsamisk:

– Det er viktig at utredningsverktøy blir tilpasset også til sørsamisk og lulesamisk kultur og språk. Spesielt i sørsamisk område er det mange eldre som snakket samisk som barn, gikk over til å snakke norsk, og som når de blir eldre snakker det samiske språket som de husker best.

– Hvis ikke personens sørsamiske språk og kultur blir ivaretatt, vil dette kunne føre til at pasientsikkerheten ikke blir ivaretatt og resultere til feildiagnostisering, feilbehandling og feilmedisinering, sier Westerfjell Kalstad. 

Se filmen Demens og samspill, i denne versjonen med sørsamisk tale og norsk tekst.

Kompetanseheving må til

På nasjonalt nivå understrekes viktigheten av likeverdige helsetjenester for den samiske befolkning. Det innebærer tjenester som er tilrettelagt ut fra språklig og kulturell bakgrunn. Det løftes frem at samiske pasienter opplever utfordringer i møte med tjenestene på grunn av manglende kunnskap.

– Det er behov for en satsing på kompetanseheving blant annet av ansatte i helse i helse- og omsorgstjenesten, og det må inn i de obligatoriske programmene på utdanningsinstitusjoner. Mange ganger er det ressurser rundt i de samiske områdene som kunne blitt utnyttet bedre til beste for den samiske pasient, fortsetter Westerfjell Kalstad. 

Skaper trygghet, bekreftelse og glede

Anna Joma Granefjell er i dag pensjonist med lang erfaring som sykepleier. Hun understreker også betydningen av at eldre får benytte sitt morsmål i forhold til hjelpeapparatet.

– Hvis pasienter blir møtt av helsepersonell som ser betydningen av samisk kultur og språk, vil det skape trygghet og bekreftelse, sier Anna Joma Granefjell.

Hun har erfart at når eldre ble forstått så skapte dette glede og lettelse.

– Slike gode møtepunkter ble gjerne tilfeldig og tolketjeneste ble ikke systematisk benyttet. Det er en fare for at helsepersonell kan overse betydningen av tolking til morsmålet, og at det kan oppstå unødvendig avstand og misforståelser.

 

For pårørende, helsepersonell og andre  

Filmen Demens og samspill retter seg først og fremst mot pårørende, men kan også være nyttig for helsepersonell og andre interesserte. Den sørsamiske versjonen er først ut, men filmen vil komme med både lulesamisk og nordsamisk fortellerstemme, og filmen vil bli tekstet på de samiske språk og norsk. 

Informasjonsfilmen er produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en del av Demensplan 2020 og Demensplan 2025. 

Sørsamisk helsekonferanse 10. – 11. november 2021

Arrangører: Aajege – Samisk språk- og kultursenter på Røros i samarbeid med Sørsamisk helsenettverk og Sametinget.

Konferansen er en viktig møteplass, ikke bare for samiske helsearbeidere på sørsamisk område, men også fra hele Saepmie. Den er en sentral arena for kunnskapsformidling, kunnskapsutveksling og nettverksbygging og samler i år mer enn 100 deltakere.

Tema den første dagen er Fornorskning – konsekvenser for helse, der Sannhets og forsoningskommisjonen orienterer om status og tiltak, sammen med ulike foredrag fra et erfaringsperspektiv.

Helsetjenester til samisk befolkning står på programmet dag to, med ulike foredrag om helsefaglige tiltak og prosjekter knyttet til det Saepmie og det sørsamiske området.