Ny bok om demens: Hvordan forebygge uflaks

I sin nye bok Demens - alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de forhindres, lister professor Geir Selbæk opp 12 påvirkbare risikofaktorer for å utvikle demenssykdom. Han gir også råd om hva vi selv kan gjøre for å forebygge, bremse eller forhindre slik sykdom.

Demenssykdommene er en av de største samfunnsutfordringene verden står ovenfor. Allerede er det over 100 000 personer med demens i Norge, tallet kommer til å stige til nærmere 250 000 i løpet av de neste 25 årene
Se hvordan utviklingen vil bli i din kommune på demenskartet.no.

– Hvorfor har du skrevet denne boka?

– Per i dag vet vi ikke hvordan vi skal møte en sånn utfordring. Temaet er viktig for hver og en av oss, fordi flere enten vil få demens eller være pårørende til personer med demens. Det er også viktig for samfunnet, som må finne ut hvordan det kan tilrettelegges for et best mulig tilbud til personer med demens og deres pårørende, sier forfatteren, professor Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse.

Mer enn 300 ulike sykdommer

Over 300 forskjellige sykdommer kan gi demens. I boka fokuserer Selbæk på de fire vanligste: 

  • Alzheimers sykdom
  • Demenssykdommer relatert til Parkinsons sykdom, kalles gjerne Lewy-legeme demens 
  • Vaskulær demens som har med at blodårene til hjernen ikke fungerer godt nok 
  • Frontotemporaldemens, eller pannelappdemens, som rammer fremre del av hjernen og som er karakterisert av at man endrer seg fullstendig personlighetsmessig.

Les mer om demenssykdommen på siden Fakta om demens.

Påvirkbare risikofaktorer

– Årsakene til at noen utvikler demens og andre ikke, er i de fleste tilfeller fortsatt en gåte. I boka beskriver du likevel flere risikofaktorer? 

– Det er viktig for meg å understreke at det ikke bare er disse som gjør at du får demens. Hoveddelen av årsaken til demens er kanskje det vi kaller uflaks og en viss grad av arvelig disposisjon. For selv om det ikke er en arvelig sykdom, så bidrar også den arvelige disposisjonen. Det kan du ikke gjøre noe med selv, men risikofaktorene som er tatt med i boka er påvirkbare. 

– Noe av dette gjelder forhold vi kan påvirke selv, men vel så viktig er hva samfunnet kan gjøre for å legge til rette så det blir enkelt å ta valg som senker risikoen for demens, og kanskje gjør det vanskeligere å ta valg som gjør at risikoen for demens øker. Og det bør jo være i samfunnets interesse.

Resultat av internasjonal forskning 

I boka tar Geir Selbæk for seg 12 kjente risikofaktorer for demens. Faktorene har han som forsker selv vært med på å identifisere gjennom sin deltakelse i Lancet-kommisjonen som i 2017 ga ut rapporten Lancet commission on dementia prevention, intervention, and care (oppdatert versjon publisert i 2020).   
Les mer om Lancet-kommisjonens rapport om demens her

– Av risikofaktorene som kommer tidligst i livet, er lite utdanning en kjent risikofaktor for demens. Gjennom livet oppstår det en rekke andre ting. Det kan handle om lite fysisk aktivitet, for eksempel. Lite kognitiv, eller mental aktivitet også senere i livet. Lite sosial aktivitet, ensomhet og sosial isolasjon. Alle disse faktorene er med å øke risikoen for demens.

– Så har vi dette med alkohol og røyking. Røyking bør man ikke gjøre i det hele tatt, og det blir mindre og mindre alkoholinntak som er forenelig med at man ikke øker risikoen.

– Flere sykdommer har vist seg viktige å forebygge eller å behandle. Det gjelder særlig kanskje høyt blodtrykk, diabetes, depresjon, men også fedme. Det er fire områder som er klart knyttet til økt risiko for demens.

Hva samfunnet kan gjøre – og individet

– Og så har vi dette med luftforurensning,  som fortjener fokus siden det øker risikoen for mange sykdommer. I likhet med andre faktorer, er dette sterkt knyttet til sosioøkonomisk status. Bor du i et område som har høy luftforurensning, er også det knyttet til økt risiko for demens.

– Gjentatte hodeskader er en faktor som det har blitt fokusert en del på. Og så dette med hørselstap, som er ganske nytt i Lancet Commission, sier Geir.