Forskning, 04.10.2023

Fikk doktorgrad om dagaktiviteter for personer med demens

Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs forsvarte mandag sin doktorgradsavhandling om dagtilbud for personer med demens. Dagtilbudene har en positiv innvirkning på deltakernes helse og livssituasjon. Men det trengs mer fleksible og individuelt tilpassede dagtilbud. Strandenæs foreslår å inkludere deltakerne mer i aktiviteter, tilby ulike aktiviteter som fremmer helse og stimulerer kognitiv funksjon. Sosial stimulering er også viktig, både som egen aktivitet og som del av andre aktiviteter.
Forskning, 28.09.2023

Disputerer om dagaktiviteter for personer med demens mandag 2. oktober

I sin doktorgradsavhandling har Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs utforsket hvordan personer med demens opplever tilrettelagte dagaktivitetstilbud, innholdet i tilbudet og hvordan tilbudet påvirker deres hverdag. Hun har innhentet brukernes erfaringer, kartlagt hvorvidt dagaktivitetstilbud oppfyller sitt tiltenkte formål, og sett på hvordan tilbudet påvirker livskvaliteten. Margits prøveforelesning har fått temaet Betydningen av korsang for livskvalitet hos personer med demens.
Forskning, 08.09.2023

Hvordan påvirkes det sosiale livet til unge personer med demens og deres pårørende?

Hverdagen er snudd på hodet, og særlig det sosiale aspektet påvirkes. Både personer som har fått demens før fylte 65 år (YOD), og deres pårørende opplever drastiske endringer ettersom sykdommen utvikler seg. Personen med YOD hadde mistet flere av sine nære vennskap og sosiale kontakter, men båndet til deres partner besto. Dette viser den nye studien til Helvik, Hvidsten, Johannesen med fler.
Demens, 01.09.2023

Tar kunstig intelligens i bruk for å avdekke demensrisiko

EU-prosjektet AI-Mind vil ved hjelp av kunstig intelligens utvikle et verktøy som kan brukes til å identifisere de som har stor risiko for å få demens. Forskningen ledes av Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus. – De som har høy risiko kan da følges opp, og risikofaktorer som bidrar til demens, burde korrigeres, sier hun til forskning.no. – Jeg tror at metoder basert på kunstig intelligens vil bidra positivt for diagnostikken av demens, kommenterer postdoktor Karin Persson, Aldring og helse.
Forskning, 14.08.2023

Hvordan finner forskere forekomsten av demens og mild kognitiv svikt?

Linda Gjøra m.fl. fra Aldring og helse har sett på forekomsten av demens og mild kognitiv svikt i Trøndelag. De fant at vekting for frafall og bostatus påvirket forekomsttallene når de sammenlignet Trondheim med det gamle fylket Nord-Trøndelag. Forekomsten av demens ble nærmest identisk, på litt i overkant av 16 prosent. For mild kognitiv svikt var de justerte forekomsttallene på nærmere 36 prosent. Å vekte har stor betydning for å få representative tall i forekomstundersøkelser.
Demens, 09.08.2023

Forsker mener mennesker med demens kan lære seg nye ting

Den svenske forskeren Elias Ingebrand ga ti personer med demens et nettbrett, som de skulle bruke for første gang. Den eneste føringen var at de skulle bruke nettbrettet som de selv ønsket. Forskeren ble ganske så overrasket. Det viste seg at nettbrettet var populært, og at deltakerne var fokuserte og rettet oppmerksomheten mot det. De lærte seg gradvis å bruke nettbrettet på egen hånd, og gjennom samarbeid og av å lære av hverandre. Dette bør gjenspeiles i demensomsorgen, mener forskeren.
Forskning, 07.08.2023

Uførepensjonister kan ha større risiko for å få demens enn alderspensjonister

Forskerne Ekaterina Zotcheva m.fl. fra Aldring og helse har undersøkt hvordan alder ved pensjonering henger sammen med demens og mild kognitiv svikt, både for vanlige alderspensjonister òg for uførepensjonister, som gikk av før ordinær pensjonering. De fant at uførepensjonister hadde større risiko for å få demens enn dem som gikk av med vanlig pensjon. Denne gruppen uførepensjonister bør overvåkes tettere, og forebyggende tiltak bør vurderes for å minimere demensrisikoen, mener forskerne.
Forskning, 03.08.2023

Pårørende til personer med demens i overgangen fra gårdsbaserte dagaktiviteter til andre tjenester i kommunen

Overgangsperioden var svært belastende for pårørende til personer med demens da demenssymptomene forverret seg. Pårørende optimaliserte hverdagen til sine med demens, på bekostning av egen velvære. De fleste pårørende opplevde støtte fra gårdsbaserte tjenester, helsetjenester og uformelle nettverk. God kvalitet på tjenesten, tett dialog, informasjon, støtte mellom de ulike delene i overgangsprosessen og en egen kontaktperson er viktig, viser en ny studie av Aldring og helses Liv Taranrød m.fl.
Demens, 06.07.2023

Jevnlig bruk av internett kan påvirke demensrisikoen

Nylig kom en av de første studiene, som systematisk undersøker hvordan internettbruk påvirker risikoen for demens. – Der fant forskerne en viss beskyttende effekt, som kan passe med teorien om at vi bygger opp kognitiv reserve, en økt motstandskraft mot demenssykdommer, når vi aktiviserer hjernen. Samtidig bør vi tolke resultatene fra denne studien med forsiktighet. Studien har i liten grad korrigert for andre faktorer, som kan påvirke risikoen for demens, sier Geir Selbæk i Aldring og helse.