Nasjonalt initiativ for utvikling av tidlig demensdiagnostikk - Aldring og helse

Nasjonalt initiativ for utvikling av tidlig demensdiagnostikk

Utvikling av tidlig demensdiagnostikk er målet med det nasjonale forskningsinitiativet Dementia-disease initiation (DDI).

I løpet av 30 år forventes antallet personer med demens å øke fra dagens cirka 70 000 til 140 000. Blant sykdommene som forårsaker demens er Alzheimers sykdom (AD) den mest vanlige (50-60 prosent). De øvrige tilfellene er noenlunde jevnt fordelt på Parkinsons sykdom (PD), demens med lewylegemer (DLB) og vaskulæ

Sykdommene har predemensstadier som strekker seg over år og som kan være vanskelig å oppdage.

– Med DDI ønsker vi å finne ut hvordan man kan identifisere demens i et så tidlig som mulig stadium, sier forskningssjef ved SESAM, professor Dag Aarsland, som leder gjennomføringen av DDI i Helse Vest og er med i DDIs ledelse.

– Poenget er kanskje ikke så stort i dag, føyer han til; – Men vi tror at vi om ikke så mange år vil ha medisiner som kan forsinke videre sykdomsutvikling. Da får det stor betydning.

Viktig milepæl

Forskningsinitiativets vitenskapelige tittel er Dementia­disease initiation: A national effort to characterize initial brain changes as a basis for disease intervention. Norges forskningsråd, ved NASATS-programmet, finansierer prosjektet.

Dag Aarsland er svært fornøyd med dugnadsprosjektet, der alle fire helseregioner deltar:

– Slik jeg ser det, har vi med denne samlingen av Demens-Norge nådd en viktig milepæl. Vi samkjører nå protokoller og utnytter pasientgrunnlaget på tvers av regionene til et felles formål.

Det tas blodprøver og utføres spinalpunksjon for uttak av cerebrospinalvæske. Data hentes fra konsekutive pasienter med hukommelsesproblemer i tidlig fase, i utgangspunktet uten demensutvikling. Pasientpopulasjonen undersøkes med kliniske og kognitive tester, samt hjerneavbildningsteknikker som MR og PET. I tillegg vil man kartlegge genetisk predisposisjon. DNA/RNA vil bli isolert fra blod og cerebrospinalvæske. Studien er samtykkebasert. Deltakerne skal være samtykkekompetente, og ektefeller/samboere vil bidra til kontrollgruppen.

Prosjektet har rekruttert både friske kontroller og personer med subjektiv kognitiv og mild kognitiv svikt.

– De fleste som føler at de ikke husker, har ikke noen hjernesykdom. Men noen har det. Vi vil finne ut hvilke metoder best fanger opp disse på et så tidlig stadium.

Stimulerende arbeid

Totalt skal det rekrutteres 630 deltakere til studien.

– Vi har over hele landet opplevd stor tilstrømming av folk som vil delta, men er fortsatt ikke helt i mål. Alt går litt senere enn man tror, sier Aarsland.

Deltakerne skal følges opp etter ett til to år.

– Det er mange som jobber med dette nå. Helse Vest deltar som vanlig med tre forskjellige sentre, men det er Ahus som har den største deltakelsen, og prosjektet har utgangspunkt derfra med professor Tormod Fladby som leder. I begynnelsen var det fire deltakende sentre, men antallet har økt og vi nærmer oss nå ti deltakende sentre. Studien finansierer doktorgradsstipendiater i alle regioner, noe vi håper vil stimulere også til nyrekruttering av forskere til feltet.

15 millioner kroner er avsatt til gjennomføring av prosjektets første del, som nå nærmer seg en avslutning.

– To år var nok litt for kort tid. Deltakersegmentet vi fikk er både yngre og friskere enn det vi antok. Jo friskere folk er ved oppstart, desto lengre tid tar det før vi får svar på det vi lurer på. Vi håper derfor at vi kan få holde på lengre og rekruttere flere deltakere med litt større problemer, sier Aarsland, som ikke legger skjul på at han oppfatter arbeidet med prosjektet som særlig interessant:

– Etter selv å ha drevet med demensforskning i en årrekke, vil jeg hevde at dette er det største og mest sofistikerte nasjonale forskningsprosjektet jeg har deltatt i. Det vil også bidra til å skape relasjoner som vi alle vil dra nytte av i mange år framover.