Når livet går i svart - Aldring og helse

Når livet går i svart

Depresjon er en av verdens mest utbredte sykdommer. De som har hatt en alvorlig form av depresjon tidligere i livet risikerer nye episoder som gamle. For andre formørkes livene først i eldre år.

Depresjon i alderdommen er ikke en følge av normal aldring. Forekomsten blant eldre er likevel høy, uavhengig av land- og kulturbakgrunn. I Norge vil hver femte person over 65 år oppleve minst én episode med depresjon. Beboere på sykehjem og personer med hjernesykdom er særlig utsatt, og kvinner har dobbelt så stor sjanse for å bli deprimert som menn.

Blant de som har lært sykdommen å kjenne tidlig i livet, vil nær halvparten møte den på ny etter fylte 65 år. De har ofte hatt flere depresjoner gjennom livet. Når den sjelelige formørkelsen inntrer først sent i livet kalles det aldersdepresjon. Årsakene til debut antas å være forskjellig for de to gruppene. Mens depresjoner tidlig i livet forklares med arv, stress, påkjenninger og sorg relateres aldersdepresjon i større grad til tap. Det være seg tap av nære personer i ens liv, somatisk helse, funksjoner eller autonomi. Riktig diagnose stilles for begge pasientgrupper sjelden og kun et fåtall tilbys god og adekvat behandling. (1) Å leve med depresjon innebærer store byrder for personen selv, dennes familie og samfunnet.

Kjærlighetens vrangside?

Hva er så en depresjon? Hvordan oppleves den? Og hva kjennetegner depresjon hos eldre? Mange er de som med ord, bilder eller toner har gitt uttrykk for den livsformørkelsen de har stiftet bekjentskap med. Fra kunsthistorien huskes maleren Vincent van Goghs gjentatte depresjoner. Et maleri som uttrykker hans dype fortvilelse, Ved evighetens port, ble til samme år som van Gogh døde etter en skyteepisode. Litteraturen byr på utallige beskrivelser av alvorlig depresjon. Amalie Skrams hovedperson i romanen Professor Hieronimus, Elsa Kanth, sier det slik: «Å dø var det eneste tiloversblevne. Nedlegge kampen. Forsvinne fra et liv, som kun var lidelsesfullt, og som hun gjorde lidelsesfullt også for andre.»

Ludwig van Beethovens 5. symfoni, kalt Skjebnesymfonien, ble til i en periode da han var dypt deprimert på grunn av sviktende hørsel.

«Depresjon er kjærlighetens vrangside. For å være skapninger som er i stand til å elske, må vi også være utstyrt med evnen til å fortvile over tap, og depresjon er mekanikken i denne fortvilelsen», sier journalisten og forfatteren Andrew Solomon (2), som med utgangspunkt i egne erfaringer reiste verden rundt for å samle kunnskap og forståelse for depresjonens vesen, årsak og behandling. Slik kunne man fortsatt.

Knut Engedal
Foto: Martin Lundsvoll

Skremmende ikke-eksistens

Det er mange grader av depresjon. Med en mild grad av depresjon kan de fleste fungere rimelig normalt selv om de plages av nedstemthet. Andres livsutfoldelse hemmes av en middels alvorlig depresjon, mens enkelte med alvorlig grad av depresjon trenger innleggelse i sykehus.

Psykiater i geriatri, professor emeritus Knut Engedal har gjennom sin yrkeskarriere møtt en rekke pasienter, som har hatt ulike uttrykk for depresjon. Slik forstår han tilstanden:

– Depresjon er et uttrykk for det bunnløse, følelsen av å ikke være til, at man ikke eksisterer lenger, at man bare er der som en kropp.

Det kan være vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden, for når går en slik tilstand over fra å være en bekymring til alvorlig sykdom? En måte å gjøre dette på er å telle symptomer som man av erfaring vet forekommer ofte hos deprimerte pasienter. Ulempen med denne måten å beskrive depresjon på er at man får en mekanistisk forståelse av sykdommen på og ikke ser lidelsen til pasientene. Det kan også med tellemetoden lett bli til at man feilvurderer og feilbehandler.

Knut Engedal trives bedre med den tilnærmingen han og gerontopsykolog Guro Hanevold Bjørkløf valgte i boken Depresjon hos eldre; psykologisk og biologisk forståelse og behandling. (1)

– Den biopsykososiale modellen, en forståelse som tar hensyn til helheten, eller for å si det litt banalt «at kropp og sjel henger sammen». Depresjon som debuterer i eldre år er ofte et produkt av fysisk helse, de konsekvenser manglende fysisk helse fører til med funksjonssvikt og personens evner til å mestre en ny tilværelse med sviktende helse.

Eldre deprimerte overses

Tegnene på depresjon er egentlig kjente for de fleste, men likevel sies det i faglitteraturen at depresjon hos eldre ikke blir gjenkjent og behandlet. Dagens gamle, men også deres pårørende, har lett for å tolke symptomer som tretthet og manglende energi og glede i hverdagen som en del av normal aldring.

– Depresjon hos eldre presenterer seg ikke bare med tristhet, men også med tap av energi og tap av interesse for livet, for familien og det som skjer i hverdagen. Rett diagnose kan være vanskelig å stille, fordi mange eldre tror at alderdommen skal være en heller trist affære. Følelsen av tomhet og håpløshet er heller ikke alltid så uttalt som hos yngre personer med depresjon. Alvorlig deprimerte eldre kan hevde at de har liten følelse av tristhet. Resultatet er at sykdommen overses, både av de gamle selv og deres hjelpeapparat, sier Knut Engedal.

God nytte av behandling

Et annet problem er at fastlegene, som til en viss grad fanger opp folks depresjoner, kun har ei reseptblokk å tilby. Mange eldre deprimerte pasienter behandles derfor med antidepressiva, uten ytterligere oppfølging.

– I følge de nasjonale retningslinjene skal man ikke gi medikamenter til en person som har mild til middels alvorlig depresjon, men hvem skal følge opp disse pasientene da? Ved de distriktspsykiatriske sentrene er nåløyet så trangt at der er det vanskelig å komme inn, sier Engedal.

Alt dette til tross, når eldre først får behandling for sin depresjon synes de å dra god nytte av behandling. Ulike behandlingsalternativer finnes, som miljøterapi, psykoterapi/samtalebehandling, antidepressive medikamenter, lysbehandling og elektrokonvulsiv behandling (ECT).

Fakta

DEPRESJON HOS ELDRE OG YNGRE

Ved depresjon sees som oftest flere av følgende symptomer:

Senket stemningsleie. En følelse av at alt er håpløst, at det ikke er noe å glede seg over, men ikke alle alvorlig deprimerte eldre føler tristhet.

Manglende interesse for alt som hører hverdagen til, inklusive familie og venner.

Konsentrasjonsvansker og manglende initiativ. NB: Kan hos eldre skyldes somatisk sykdom, og kan også være tegn til en begynnende demenssykdom.

Treghet. Ting tar lengre tid, både fysisk og kognitivt. Hos eldre dette både være tegn på depresjon og / eller demens.

Selvbebreidelser, -forakt og skyldfølelse. Sees oftest hos de med alvorlig depresjon, hos eldre gjerne uttrykt i langt sterkere grad enn det som anses som normalt.

Søvnvansker. Vanlig symptom på depresjon hos yngre. Eldres søvnproblemer har ved undersøkelser vist seg å kunne ha andre årsaker, og regnes ikke som et typisk tegn på aldersdepresjon.

Dårlig appetitt/vekttap. Ikke typisk tegn på depresjon hos eldre, fordi det kan skyldes somatisk sykdom

Dødsorientert. Tanker om døden og eventuelt selvmord. Eldre er mere opptatt av døden enn yngre, uavhengig av depresjon. Selvmordstanker hos eldre skal tas på alvor, da eldre har større gjennomføringsevne enn yngre.

Angst. Depressive eldre plages ofte av indre uro og engstelse, noen ganger uttrykkes dette så tydelig at tegnene på depresjon overses. Man kan si at depresjon hos eldre ofte utrykker seg med betydelige angstplager.

Kilder


  • 1Engedal K & Bjørkløf GH. Depresjon hos eldre: – psykologisk og biologisk forståelse og behandling.Stavanger: Hertervig Forlag,2014.

  • 2Andrew S. En bok om depresjon. Mørke midt på dagen: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2003