Selvmordsforebyggende tiltak rettet mot menn over 80 år bør få et større fokus i planlegging av fremtidige helse- og omsorgstjenester. De fire fagsjefene i Aldring og helse har skrevet debattinnlegg i Aftenposten.
Debattinnlegg av :
Eivind Aakhus. Psykiater, phd, fagsjef psykisk helse, Nasjonalt senter for aldring og helse
Ellen Melbye Langballe. Samfunnsviter, seniorforsker, phd, fagsjef aldring, Nasjonalt senter for aldring og helse
Gro Gujord Tangen. Fysioterapeut, phd, fagsjef fysisk helse, Nasjonalt senter for aldring og helse
Siren Eriksen. Sykepleier, professor, phd, fagsjef kognisjon og demens, Nasjonalt senter for aldring og helse
I 2022 registrerte Dødsårsaksregisteret 610 selvmord. Drøyt 70 prosent ble utført av menn.
Tall fra Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging viser at 5,2 prosent var utført av menn over 80 år, en gruppe som utgjør 1,8 prosent av den norske befolkningen, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Blant menn generelt var selvmordsraten 18 pr. 100.000 i 2022, mens den for menn over 80 år var 33 av 100.000. For kvinner i samme aldersgruppe var selvmordsraten 6 av 100.000.
Flere faktorer
Hva forklarer forskjellen mellom eldre menn og kvinner og at selvmordsraten er høyest blant eldre menn?
Det er flere faktorer som kan tenkes å påvirke dette:
1. Uoppdaget psykisk lidelse
Eldre menn er underrepresentert i psykisk helsevern. I en stor norsk undersøkelse rapporterer eldre menn mest depresjonsplager sammenlignet med kvinner i samme alder.
Eldre menn kan likevel ha vanskelig for å fortelle om psykiske plager til omgivelsene. Menns plager kan dermed være særlig utfordrende å fange opp for omgivelsene. Tradisjonelle, maskuline verdier kan være i konflikt med det å få en psykisk lidelse. Dette kan føre til underrapportering av symptomer og plager.
2. Rusmidler
Både eldre menn og kvinner drikker mer alkohol enn tidligere, men forbruket er likevel størst hos menn. Skadelige kombinasjoner av alkohol og vanedannende legemidler kan være et større problem hos eldre enn hos yngre.
I tillegg brukes legemidler mest hos eldre. Kombinasjoner kan svekke dømmekraft og lede til mer impulspregede handlinger.
3. Ensomhet
Menn har tradisjonelt vært dårligere til å opprettholde sosiale nettverk utenfor jobb. Ved overgang til pensjonistliv, samlivsbrudd eller tap av partner vil menn uten nettverk kunne være mer sårbare for utenforskap og ensomhet.
4. Levd liv
Søkelyset på uverdige forhold i norsk eldreomsorg kan bidra til å skremme eldre. Dersom forventningene til fremtiden er preget av tap av livskvalitet, mangel på kontroll over eget liv, helseplager og hjelpebehov, kan selvmord være noe enkelte vurderer som en løsning.
5. Metode
Menn velger oftere metoder som åpenbart tyder på selvmord. Kvinners metoder er ofte mindre åpenbare og registreres ikke som selvmord. Selvmordsraten hos eldre kvinner er påfallende lav sammenlignet med yngre kvinner, noe som kan indikere at samfunnet lettere kan tolke eldre kvinners selvmord som en naturlig død.
Varselsignaler finnes!
Avstanden mellom et selvmordsforsøk og et gjennomført selvmord er mye kortere hos eldre enn hos yngre voksne. Selvmordstanker eller et selvmordsforsøk hos eldre er altså et kraftig varsku.
Eldre som tar sitt liv, har også hatt hyppigere kontakt med helsevesenet i tiden før selvmordet.
Det er ikke ulovlig å ta sitt liv i Norge, men hvis selvmordet skyldes uoppdaget psykisk lidelse, ensomhet og frykt for mangel på kontroll over eget liv, har samfunnet sviktet.
I regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 uttrykkes en nullvisjon for selvmord. Menns høye forekomst av selvmord nevnes, og tiltak rettet mot eldre anbefales, om enn i liten grad.
Regjeringen foreslår at «forebyggende hjemmebesøk» skal ivareta selvmordsrisiko. Men temaet eldre menn mangler i nåværende beskrivelse av tilbudet og i Helsedirektoratets veiledningsmateriell om selvmord.
Selvmordsforebyggende tiltak rettet mot menn over 80 år bør derfor få et større fokus i planlegging av fremtidige helse- og omsorgstjenester.
