Mye mindre fysisk aktivitet blant mennesker med funksjonsnedsettelser under koronapandemien

2 av 3 voksne med funksjonsnedsettelser var mindre fysisk aktive når samfunnet var nedstengt, og 3 av 4 mistet sine muligheter til å være aktive, viser ny spørreundersøkelse. Den fysiske aktiviteten blant eldre var sannsynligvis enda lavere under nedstengningen.

Koronapandemien har redusert manges muligheter til å være i fysisk aktivitet både på grunn av nedstengninger, restriksjoner og redsel for smitte. Blant annet har mange gruppeaktiviteter blitt avlyst, og mange har mistet tilgang til fysioterapi.  

Fysisk aktivitet for bedre funksjon

Det er viktig å opprettholde tilgang til fysisk aktivitet også gjennom pandemier når målet er å beholde eller bedre funksjonsnivå1. Dette er kanskje spesielt viktig for personer med funksjonsnedsettelser da forverring av fysisk funksjon kan føre til store negative ringvirkninger som dårligere fysisk og mental helse og dermed også dårligere livskvalitet2 3.  

Kvinne som smiler. Portrettfoto.
Forsker Jeanette Engeland i Aldring og helse. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

Det er nylig gjort en spørreundersøkelse i Norge på hvordan personer med fysiske funksjonsnedsettelser opplevde endringer i fysisk aktivitet, helsestatus og tilgang til helsetjenester gjennom første bølge av koronapandemien i Norge4. Undersøkelsen så også på sammenhengen mellom tilfredsstillelse av psykologiske behov og endringer i fysisk aktivitet. Det var 298 personer over 16 år med fysiske funksjonsnedsettelser som svarte på undersøkelsen i 2020.  

Resultatene viser at 2 av 3 voksne med funksjonsnedsettelser var mindre fysisk aktive når samfunnet var pålagt restriksjoner, og 3 av 4 mistet sine muligheter til å være aktive4. 59% oppga også at pandemien førte til endringer i sitt helsetilbud. Dette førte til at 45% opplevde sin helse som dårligere. Årsakene til dette var at de fikk mer smerter og at funksjonsevnen ble ytterligere nedsatt. Opplevelse av at psykologiske behov er oppfylt kan føre til bedre livskvalitet, og kan også føre til økt motivasjon til blant annet aktivitet5. Undersøkelsen viste imidlertid at egen valgfrihet ble mindre, og mestringsopplevelsen i tilgjengelige aktiviteter ble redusert4

Må unngå negativ spiral

Vi vet at aktivitetsnivået hos mange med funksjonsnedsettelser allerede er lavere enn i den generelle befolkningen2, og resultatene som viser enda lavere aktivitetsnivå er derfor bekymringsfullt. Dette vil høyst sannsynlig også påvirke den eldre delen av befolkningen i enda større grad ettersom funksjonsnedsettelser øker med aldring. Eldre er mer utsatt for alvorlig forløp av covid-196, og mange har derfor holdt seg mye hjemme, i tillegg til at aktiviteter har blitt stengt ned. Lavere aktivitetsnivå vil dermed kunne påvirke de eldre spesielt negativt.  

Opprettholdelse av fysisk aktivitet vil være ekstra viktig for eldre med funksjonsnedsettelser for å unngå en negativ spiral med enda dårligere helse og livskvalitet.  

Trykk her for å lese hele artikkelen om funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet i covid19-pandemien  

Referanser

1. Williams TL, Ma JK, Martin Ginis KA. Participant experiences and perceptions of physical activity-enhancing interventions for people with physical impairments and mobility limitations: a meta-synthesis of qualitative research evidence. Health Psychology Review 2017; 11(2):179-96. doi: 10.1080/17437199.2017.1299027 

2. Martin Ginis KA, Ma JK, Latimer-Cheung AE, et al. A systematic review of review articles addressing factors related to physical activity participation among children and adults with physical disabilities. Health Psychology Review 2016; 10(4):478-94. doi: 10.1080/17437199.2016.1198240 

3. Barstad A. Gode liv i Norge: Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. IS-2479. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. 

4. Bentzen M, Brurok B, Roeleveld K, et al. Changes in physical activity and basic psychological needs related to mental health among people with physical disability during the Covid-19 pandemic in Norway. Disability and Health Journal 2021:101126. doi: https://doi.org/10.1016/j.dhjo.2021.101126 

5. Teixeira PJ, Carraça EV, Markland D, et al. Exercise, physical activity, and self-determination theory: A systematic review. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity 2012; 9(1):78. doi: 10.1186/1479-5868-9-78 

6. Brurberg KGF, A.: Covid-19: Sammenheng mellom alder, komorbiditet og sykdomsalvorlighet–en hurtigoversikt 2020.