– Vi har snakka litt om dette med å sette grenser for seg selv, og tenke gjennom hvor egne grenser går og hva man vil bidra med, sier Celine.
Hun forteller at hun kjenner seg igjen i følelsene og opplevelsene de hun snakker med i podcasten beskriver. Spesielt det at man på mange vis ikke lenger har den forelderen man hadde før de ble syke.
– At det blir mer og mer sykdom og mindre og mindre pappa, at man på mange vis ikke lenger har den forelderen man hadde før de ble syke, sier hun.
Celines var 10 da faren ble diagnostisert med demens.
– Jeg var jo yngre enn de jeg snakker med, forteller Celine.
– Så de har nok et litt rikere følelsesliv rundt det som skjedde enn jeg hadde, sier hun.
Forskjellige mennesker og opplevelser, men allikevel mye til felles
– Historiene deres viser at man kan oppleve ting ganske forskjellig, men mange av følelsene kan være ganske like likevel, sier Celine.
Hun mener podcasten gir et unikt innblikk i hvordan det er å være ung og oppleve at mamma eller pappa får demens. Den dårlige samvittigheten er noe hun sier går igjen.
– Man er så glad i dette mennesket at man skulle gjort alt i hele verden, sier hun
Men ett sted sier det stopp, en får ikke gjort alt.
– Da måtte man jo legge vekk helt sitt eget liv, og det er jo ikke målet, sier hun.
Psykologspesialist bidrar med tips og råd
– Det aller nyeste i sesong to er at jeg har med meg Thale, som en som skal komme inn og gi litt fagråd, forteller Celine.
Thale Kinne Rønqvist er nevropsykolog ved Aldring og helse og bidrar med psykologfaglige innspill i hver episode.
– Målet var å lage en sesong som handlet om opplevelsene til de unge, men samtidig også kunne gi litt konkrete råd og et mestringsperspektiv rundt temaet, sier Celine.
Vennlige påminnelser om å tenke på seg selv
Celine har ikke fasiten på hvordan man skal få tid til å være ung når man plutselig står i en pårørenderolle. Men hun har noen råd.
– Det hjelper å snakke litt om bekymringer og tanker, å sortere dem litt, sier hun.
Men hun mener det også er viktig å få tankene over på andre ting.
– Man må finne på ting eller aktiviteter i hverdagen som gjør at man kanskje tenker litt mindre på det som skjer hjemme og på den som er syk, sier hun.
– Og så må man sette av litt tid i hverdagen til å gjøre de tingene, sier hun.
Må overvinne den vanskelige samvittigheten
Celine vet at akkurat det er vanskelig å sette av tid til seg selv. Det er her den dårlige samvittigheten kommer krypende. Hun har kjent den selv og hører om den igjen og igjen.
– Noen ganger tenker jeg at det kanskje bare er fint at noen setter ord på det, at man vet at det ikke bare er du som tenker på det.
Hun vet det ikke er lett. Hun vil heller ikke at noen skal føle det blir enda flere krav til dem. Enda flere ting de må gjøre.
– Vi vet at alle gjør så godt de kan, både i rollen som sønn eller datter til en som er syk, men også i resten av livet, sier Celine.
Og uansett er det én ting hun vil minne alle på:
– Det er lov å prioritere og ha tid til å være ung.
Om Tid til å være ung
Podcasten er laget av Nasjonalt senter for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Podcasten er en del av pårørendetiltakene i Regjeringens demensplan.
Vil du lese mer om historien til Celine og bakgrunnen for Tid til å være ung? Ta en titt på artikkelen: Nettmøte med skaperen av podkasten Tid til å være ung.