– Klovner lever i nuet, de er fulle av aksept, de er eksperter på det usikre, sier Magdalena Schamberger med et lite glimt i øyet. Vi møter henne på Klokkeklovnenes seminar om demens og kreativitet. Schamberger er spesialist på klovning for personer med demens, og æresprofessor ved School of Health Sciences ved Queen Margaret University i Edinburgh.
– Der personer med demens ofte ønsker å skjule sine feil, feirer klovnen sine, forteller hun.
Schamberger mener derfor at klovnen kan gjøre det lettere for personer med demens å møte noen av utfordringene, som dukker opp ved en demenssykdom. Klovnen bruker humor, og personer med demens møtes med latter, istedenfor med skam.
Hun forklarer forskjellen på å klovne for barn og eldre som forskjellen på pop-musikk og jazz. Det er forskjellig rytme og kompleksitet.
– Vi er veldig opptatt av at alle skal oppleve at vi behandler alle med respekt og verdighet, sier Schamberger.
– Eldre bærer med seg mye historie, og det hender både pårørende og helsepersonell er bekymret for at klovnen gjør narr av de eldre, forteller hun.
– Man kan ta folk på alvor og le med dem, og ikke av dem, sier hun.
Schamberger mener helse- og omsorgspersonell gjør en fantastisk jobb, men at de kanskje enda oftere kan tillate seg å bruke humor.
Tilbakemeldingen de får fra personer med demens er klar: for en som ikke husker, og som sliter med en rekke forskjellige utfordringer i hverdagen som følge av en demenssykdom, er hvert øyeblikk med latter gull verdt.
Se også reportasjen: Slik jobber en terapeutisk klovn overfor personer med demens
Hvem er klokkeklovnene
Klokkeklovnene er en ideell forening med 19 profesjonelle klovner som alle er trente i å møte mennesker som har demens. De beskriver seg selv slik:
Klokkeklovnenes mål er å fremme glede, aktivitet, kreativitet og øke livskvaliteten til beboere på sykehjem. Dette gjør vi gjennom helsefremmende klovning og med stor respekt for den enkeltes opplevelsesverden. Vi fokuserer på det positive og henter frem det friske hver i enkelt.
