– Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som skal hjelpe folk med en funksjonshemning å leve et mer aktivt liv, men i Norge er det lite brukt for personer med demens, sier Marina Rudenko. Hun er demenskoordinator i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo kommune.
Vi møter Rudenko i en pause under Hukommelsesteamkonferansen, før hun presenterer bydelens erfaringer med BPA for personer med demens. Det summer av stemmer i bakgrunnen.
– Jeg så personer med nedsatt funksjonsevne, som manglet språk, men som likevel kunne bruke BPA og tenkte: Hvorfor ikke bruke ordningen for personer med demens? Det sier en engasjert Rudenko.
Hun har selv sett at det kan fungere, men legger vekt på at det krever et godt samarbeid mellom aktørene i ordningen.
Godt egnet for yngre med demens
– Personer som har et sterkt behov for en-til-en kontakt får nettopp dette gjennom BPA. Jeg synes det er en veldig god løsning for yngre personer med demens, fortsetter hun.
Yngre personer med demens er ofte fysisk spreke. De kan av den grunn trenge ekstra tett oppfølging og ekstra aktivisering, noe BPA-ordningen kan bidra med.
– Men en utfordring kan være brukerstyringen, som ligger i ordningen. Det er egentlig brukeren som skal være arbeidsleder og styre hva deres assistent skal bistå med, sier Rudenko.
– Den andre utfordringen ligger i å sørge for kontinuerlig forsvarlighet da vi vet at demenstilstand kan endre seg raskt. Assistenter i ordningen har ikke krav om helsefaglig bakgrunn og det er klart utfordrende for en ufaglært å vurdere tilstand i endring. I tillegg har ikke assistenter krav om journalføring.
Kan få hjelp av en medarbeidsleder
I de tilfellene der det ikke lar seg gjøre kan rollen også tas av en pårørende eller en annen etter avtale med brukeren. Ifølge Helsedirektoratet er det ikke et krav at brukeren skal klare rollen som arbeidsleder uten bistand, for eksempel fra pårørende, som kan være medarbeidsleder. Der brukeren ikke kan ta rollen som arbeidsleder fullt ut holder det at man kan vise at ordningen er tilstrekkelig brukerstyrt. Assistenten kommer via en privat BPA-leverandør, som har fått oppdraget fra kommunen.
– Hos oss har vi erfart at BPA krever en engasjert pårørende, som kan være arbeidsleder på vegne av personen med demens. Ordningen krever og et godt samarbeid med både fagpersoner i kommunen og leverandør av BPA. Så trenger man god kommunikasjon på alle kanter. Man må sette seg ned og snakke sammen, og sørge for at pårørende får god veiledning i rollen som arbeidsleder. At vedkommende er klar til å stå i det, men også ha noen klare grenser for seg selv. En grense for når det blir for mye, sier hun alvorlig.
Bør vurderes oftere
Thea C. Bredholt, fagkonsulent ved Aldring og helse, var en av arrangørene for Hukommelsesteamkonferansen. Vi fikk stoppet henne mellom foredragene.
– Jeg synes BPA for personer med demens er noe man gjerne kunne vurdert oftere, spesielt for de yngre personene med demens. Muligheten man har til å tilpasse hjelpen til både den enkelte personen og familiens behov er veldig god ved et slikt tiltak, noe jeg tenker er veldig positivt.
10. juni i år ga Nasjonalt senter for aldring og helse sitt høringssvar angående BPA ordningen for personer med demens, der en utvidelse av ordningen også støttes. Det gjelder blant annet en justering av dagens aldersgrense på 67 år til «en alder der en relativt større andel av befolkningen er mindre aktive.»
Les hele høringssvaret fra Aldring og helse angående BPA her.
Kontakt en ressursperson
Til slutt har Rudenko et klart råd når man skal søke kommunen om BPA:
– Kontakt noen som har peiling før du eventuelt søker. For eksempel en demenskoordinator, som kan tenke sammen med deg om BPA kan være en forsvarlig løsning, samt hjelper deg gjennom prosessen. Kommunene har ressurspersoner som kan bistå, så det gjelder bare å finne noen å samarbeide med, sier hun.
I tillegg til kommunen har også flere private leverandører av BPA-assistenter ressurspersoner som kan bistå med søknadsprosess og bemanning.
