Representanter fra Nasjonalforeningen for folkehelsen Nordland, Demensforeningen i Tysfjord, Hamarøy kommune og Arran lulesamisk senter har deltatt i en ressursgruppe for å fremme det lulesamiske perspektivet i filmen og arrangerte temakvelden sammen med Aldring og helse.
Åpningsinnlegget på temakvelden ble holdt av Inga Anna Karlsen. Hun er hjelpepleier, debattant og forfatter og aktiv i Nasjonalforeningen for folkehelsen demensarbeid lokalt og sentralt Hun vektla i sitt innlegg at selv om mye har skjedd i positiv retning de siste årene, så er det fortsatt behov for mer åpenhet om demens både blant personer med demens og deres familier, befolkningen generelt og ansatte i helsetjenesten. Hun løftet frem at myndighetene må legge til rette for møteplasser for personer med demens og deres pårørende og for samiske kulturaktiviteter.
Ragnhild Lien Ráhka, tidligere rådgiver ved Arran Lulesamisk senter fulgte dette opp med et innlegg om hvordan de nære ting i hverdagen kan brukes for å vekke minner og stimulere til samtaler. Her ble det foreslått å benytte Arran museum som en arena for organiserte erindringsbesøk for personer med demens og deres pårørende.
Kommunalleder Jorunn Helene Ervik og Leder av demensteamet Maria Willumsen, Helse og velferd i Hamarøy kommune orienterte om kommunens satsing på ordningen med samisk helsekontakt og Lulesamisk helseteam. Innlegget ble utdypet senere i et intervju med Ervik.
Målet med samisk helsekontakt er å ivare at samiske pasienter og brukeres kommunale helsetjenester er tilpasset deres kultur- og språkbakgrunn. Ordningen er av stor betydning for å bidra til en helhetlig kulturforståelse for den samiske befolkningens behov og for å bidra til at tjenestene møter disse behovene.
– Samisk helsekontakt er ansatt i 100 prosent stilling og arbeider på flere områder. Sentrale oppgaver er å informere om og ivareta samiske pasienters rettigheter til en likeverdig helsetjeneste, koordinere de ulike tjenestene i samarbeid med pasienter og deres pårørende og arbeide med kompetanseheving blant helsepersonell, sier Ervik.
Samisk helsekontakt samarbeider med en rekke instanser og samiske ressurspersoner i de kommunale tjenestene. Kommunen har opprettet en stilling som samisk rådgiver som arbeider med å fremme samisk kultur og språk generelt. Hamarøy kommune har gjennomført forprosjekt som har bidratt til at det er etablert et Lulesamisk helseteam i kommune. Helseteamet er en samisk ressursgruppe som jobber for å sikre likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen i kommunen.
– Helseteamet består av ansatte i primærhelsetjenesten innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunen. Flere av personellet i ressursgruppen er også en del av hukommelsesteamet i kommunen som bidrar med utredning, oppfølging og tilrettelegging av tilbudet til hjemmeboende personer med demenssykdom. Samisk helsekontakt er også en del av ressursgruppen, fortsetter Ervik.
Psykolog og forsker Reidun Ingebretsen ved NOVA – OsloMet, holdt et innlegg om kommunikasjon med personer med demens og betydningen av åpenhet, tilrettelegging og ivaretakelse av verdighet. Hun har vært medforfatter av filmmanus og bistått gjennom hele filmen.
Kvelden ble avsluttet med visning av filmen Demens og samspill. Filmen er produsert av Aldring og helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Filmen har fortellerstemme og undertekst på nord-, sør- og lulesamisk og norsk språk. Det ble rettet en varm takk til alle som hadde bidratt i arbeidet med filmen.
Se filmen Demens og samspill her.
Lydhørhet og respekt
I et intervju i etterkant spurte vi Ingebretsen hvordan det har vært å være med i dette filmprosjektet. Hun trekker frem at møtet med menneskene har lært oss om betydningen av samenes hjertespråk og betydningen av at folk med samisk bakgrunn selv får sette ord på sine erfaringer. Hun forteller at erfaringene har talt både til hjerte og hjerne.
– Det dreier det seg om å vise lydhørhet og respekt for personer med ulike språk og kulturbakgrunn. Den samme lydhørhet og respekt skulle være en selvfølge i forhold til nasjonale minoriteter og samer som er urfolk i Norge. Jeg håper vi har fått formidlet dette gjennom filmen og tekstene som er skrevet, sier Ingebretsen.
Reidun Ingebretsen bidro både under planleggingen og innspillingen av filmen. Hun synes at selve arbeidsformen har vært inspirerende.
– Det var jo et lite team fra Aldring og helse som jeg reiste sammen til nord-, sør- og lulesamiske områder. Vi kom hjem til folk, snakket med dem om deres erfaringer, og sammen kunne vi planlegge filminnslag som best mulig kunne illustrere deres kulturbakgrunn og minner det kan være viktig å formidle og ivareta i en demensutvikling. Det skaper en egen forståelse når en selv er med og hører samisk salmesang i en gamme eller er på kjøkkenet sammen med en som lager blodpannekake eller reiser sammen på fisketur og spiser fisken sammen rett fra steinene, slik tradisjonen tilsier. I slike situasjoner fikk vi konkret kunnskap som jeg opplever som et godt grunnlag for informasjons- og holdningsformidling,
