Mange fall kan forebygges – målet er å hindre det første

­– Det viktigste en kan gjøre er å trene, sier Solli. Solli er utdannet fysioterapeut og holder nå på med en doktorgrad ved storbyuniversitetet OsloMet.

– For å unngå fall er det viktigste styrke- og balansetrening, forklarer han.

Denne typen trening gjør det også lettere å mestre daglige aktiviteter. Styrketrening bidrar til at man beholder eller forbedrer muskelstyrken. Balansetrening er aktiviteter som utfordrer balansen.

Både styrketrening og balansetrening er viktig for at eldre skal unngå fall og klare seg best mulig hjemme. Men mange eldre er usikre på hvordan de skal komme i gang med treningen.

– Gruppetrening kan være en stor motivasjon, siden sosialt fellesskap øker trivselen, sier Solli.

Solli trekker frem kommunale frisklivssentraler og treningsgrupper som “Sterk og stødig” som gode tilbud.

– I tillegg kan pårørende spille en viktig rolle ved å oppmuntre til aktivitet.

Forskjellige grupper har forskjellige behov

Det er forskjell på hvor stor risiko eldre har for fall. Det kan dermed være en fordel å dele de inn i tre kategorier:

Lav risiko: Har ikke falt siste år og har ingen balanse- eller gangproblemer.

Middels risiko: Har hatt ett ikke-alvorlig fall eller har begynnende balanse- og/eller gangproblemer

Høy risiko: Har falt flere ganger eller hatt minst ett alvorlig fall, og kanskje sliter de også med å reise seg opp igjen uten hjelp.

Solli anbefaler å tilby tilpasset trening til hjemmeboende eldre som har middels eller høy risiko for fall. Treningen skal være basert på en individuell kartlegging av fysisk funksjon og medisinsk tilstand.

– De som har høy fallrisiko bør i tillegg få tilbud om en kartlegging av hvilke faktorer som kan ha bidratt til fallet, sier Solli.

På den måten får man oversikt over elementer som kan øke risikoen for fremtidige fall.

– I tillegg til gangfunksjon og balanse, kan man kartlegge blant annet bruk av legemidler som øker fallrisikoen, syn og hørsel, skrøpelighet og om personen er bekymret for å falle, fortsetter han.

Når det er på plass, kan man sette i gang tilpassede tiltak basert på funnene fra kartleggingen.

Mange fall kan forebygges med små grep

Solli anbefaler også justering av kosthold og tilpasninger hjemme hos den enkelte for å redusere risikoen for fall.

– Man kan for eksempel fjerne løse tepper og ledninger, sørge for godt lys, og installere støttehåndtak i bad og trapper, sier Solli.

I tillegg er han klar på at helsepersonell må huske å spørre personer over 65 minst en gang i året om de har falt.

– Et par enkle spørsmål som “Har du falt det siste året?” og “Føler du deg ustø når du står eller går?” kan hjelpe til å avdekke risikoen tidlig.

Er en tidlig nok ute kan en kanskje bidra til å hindre det første fallet.

Et fall kan ha store ringvirkninger

Ifølge Solli er skader som brudd, hjernerystelse og redusert bevegelighet vanlige ved fall. Men man må heller ikke undervurdere hva frykten for å falle igjen kan gjøre med en.

– Frykten for å falle igjen kan fort føre til at en blir mindre aktiv og kanskje trekker seg mer tilbake fra sosiale sammenkomster, forteller Solli.

Et fall kan med andre ord ha store negative ringvirkninger i en eldre persons liv. Heldigvis kan mange fall forebygges. Og å hindre et fall kan gi tilsvarende store positive ringvirkninger.

– Å forebygge fall gir trygghet, bedre helse og økt selvstendighet – det er rett og slett god eldreomsorg, sier han.