– Må se gevinstene ved en aldrende befolkning

Verdens befolkning aldres raskt. Allerede i 2030 vil det bo flere eldre enn barn og unge i Norge. – Den store utfordringen blir å se gevinstene ved den aldrende befolkningen og mulighetene for en annen type aldring. Kanskje burde vi starte en konkurranse mellom norske kommuner: Hvem får det best til?

Det sa styrelederen for i Norsk selskap for aldersforskning (NSA), Vegard Fykse Skirbekk, under selskapets jubileumsseminar som nylig ble holdt i Litteraturhuset i Oslo. 

NSA ble startet i Oslo i 1954 av en samling forskere som var interessert i aldring. Styrelederen arbeider selv som forsker ved Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for Aldring og helse. Han er også professor ved Columbia University, USA. På spørsmål om det er mulig å peke ut noen sentrale temaer fra de 70 årene svarer han: 

– Det har alltid vært aldring og helse. Hva bidrar til god helse? Og hvordan vi kan skape bedre livsvilkår blant de eldre. De senere årene har det samfunnsvitenskapelige temaet kommet sterkere inn i diskusjonen rundt god aldring, sosiale dimensjoner er styrket og temaet blir stadig hetere. Så aldersforskningen var viktig den gangen, men den er kanskje enda viktigere i dag, rent politisk. Mange har nok blitt bevisst på at det er mye man kan gjøre, og at både aldringsprosessen og livskvaliteten i eldre år kan påvirkes og forbedres. 

Anne Gamme, fagleder Helse og velferd, KS, viste hvordan befolkningen vil aldres fram til 2050. – Om fem år vil hver fjerde innbygger i 202 av landets 357 kommuner være 65 år eller eldre.

Må finne bærekraftige løsninger

Temaet for 70-årsseminaret var Tjenestenes rolle når eldre skal bo trygt hjemme, sett i lys av at det i 2030 vil være flere eldre enn barn og unge i Norge. «For å møte denne samfunnsendringen er det viktig at helsetjenestene kan legge til rette for at eldre føler seg trygge i eget hjem, og at flere kan leve aktive liv», kunne man lese i invitasjonen. 

– Utfordringen er å finne pragmatiske løsninger som også er bærekraftige i en tid hvor befolkningen aldres veldig raskt, mener Skirbekk. 

– Prosessen har vært kjent lenge, men man har kanskje ikke tatt de nødvendige endringene. Man har i stedet sparket ballen lenger ned i gata, slik at nestemann kan ta ansvaret for å lage gode, langsiktige løsninger. Nå tror jeg det tvinger seg fram. 

Mange aktuelle foredrag

Innebærer også noe positivt

Vegard Fykse Skirbekk tror at den største utfordringen blir å se gevinstene ved en aldrende befolkning, at man klarer å se for seg mulighetene i en annen type aldring.

– Man snakker alltid om forgubbing av distrikter, men vi ser også en urbanisering av de eldre – og en flytting til regionale sentre. Det kan gjøre det lettere å tilby tjenester. Man får kortere reisevei, mere konsentrasjon av spesialister, det blir lettere å få sosial kontakt med andre, selv med begrensninger i mobilitet, og så videre. 

– Mange tror kanskje at befolkningen bare vil fortsette å aldres, men det går til et punkt. Det glemmes ofte at vi om noen få år vil få en medianalder som ikke stiger så mye mer. Kanskje har vi også omstilt oss i høy grad allerede. En stor del av de ekstra helseutgiftene er allerede her. Noen forskere har anslått at store deler av økningen i helseutgifter relatert til aldring allerede er gjennomført. Så det er mulig at vi har gjennomgått de tøffeste endringene på mange måter. 

Fokuserer på mulighetene

– Er du optimist?

– Ja, det tør jeg være. Det er ikke så mange som er det. Men jeg mener jo at vi står mye bedre rustet enn vi gjorde for kort tid siden. Vi har en stor helsesektor i Norge, som definitivt har effektivitetsutfordringer. Men det burde også skje endringer i kulturen. Jeg har kolleger fra Sør-Korea som mener at effektiviteten i helsetjenestetilbudet er bedre der, selv om de har en mye raskere økning i levealderen og langt lavere fertilitet. Men de har et system som er mer effektivt når det gjelder å håndtere helseproblemer. Jeg tror ikke vi skal skylde på lav bemanning alltid. Vi skal heller lære av andre som kanskje gjør det enda bedre, sier Vegard Fykse Skirbekk.

Han snakker nå med stadig større iver i stemmen.

– Ja, jeg kommer aldri til å slutte å snakke nå, så du må bare stoppe meg. Men det er veldig mye positivt som skjer i Korea, Japan og andre verdensdeler. Det blir kanskje fjernt, men man kan sammenlikne for eksempel bydeler i Oslo. Eller norske kommuner. 

– Det er noen kommuner i Norge hvor man lever veldig godt og lenge. Andre hvor man i mindre grad gjør det. Der tror jeg man kunne startet en liten konkurranse. Hvem får det best til? Jeg tror det hadde vært sunt og riktig, og at det også kunne skape litt ydmykhet. At dette er noe som noen klarer og andre ikke klarer. Og vi kan klare det selv.

Panelsamtale

Programmet med avsluttet med en panelsamtale om Behov og tiltak: Hva skal til, hvilke tjenester trengs for å kunne bo hjemme og hvem skal levere dem?

Deltok i panelsamtalen gjorde fra v.: Anne Gamme, Helse og velferd, KS, Ingvild Lilleheie, Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, Birgitte Nærdal, tidl. demenskoordinator Grimstad, Anne-Lene Karlsen Rytir, spesialfysioterapeut og fagkoordinator, Lillestrøm kommune, Heidi Gautun, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet og samtaleleder Mari Klokkerud, Instituttleder for Rehabiliteringsvirksomhet og helseteknologi, OsloMet.