– Slik lovteksten var foreslått kunne i verste fall en kliniker måtte la en alvorlig deprimert pasient dø, fordi det ikke foreligger en forhåndserklæring for denne behandlingen, forklarer Eivind Aakhus. Aakhus er fagsjef for psykisk helse i Nasjonalt senter for aldring og helse.
Behandlingen det er snakk om her er kjent som ECT, en forkortelse for det engelske begrepet Electro Convulsive Therapy, eller Elektrokonvulsiv behandling på norsk. Den brukes blant annet ved alvorlig depresjon og kan være avgjørende for å redde liv i alvorlige tilfeller.
Frem til nå har det ikke vært tillatt å gi ECT uten pasientens samtykke. Helsepersonell har dermed vært i en posisjon der de bevisst må bryte loven for å redde et liv. Takket være nødrettparagrafen har de kunnet gjøre dette uten frykt for straffeforfølgelse.
Lovbrudd i det godes hensikt
– Problemet er at siden det handler om et bevisst lovbrudd i det godes hensikt, har pasienten heller ingen klageadgang, sier Aakhus.
Dette endres når behandlingen nå innlemmes i psykisk helsevernloven. Når ECT tas i bruk uten samtykke skal det nå fattes et formelt vedtak, dette skal begrunnes og meldes til kontrollkommisjonen. Dermed får pasienten eller pårørende også rett til å klage – noe som ikke var mulig når behandlingen ble gitt med henvisning til nødrett.
Lovendringen slår fast at ECT uten samtykke kun kan gis dersom pasienten både mangler beslutningskompetanse og ikke aktivt motsetter seg behandlingen.
– En aktiv protest stopper behandlingen, sier Aakhus. Det handler med andre ord ikke om tvang.
Praksisen med bruk av nødrett har vært kritisert i flere sammenhenger.
– Bruken av nødrett i denne sammenhengen ble kritisert av Sivilombudet i 2018, forteller Aakhus. I tillegg har FNs menneskerettighetskomité kritisert Norge for ikke å regulere ECT under lov.
ECT brukes hovedsakelig ved alvorlig depresjon, spesielt når:
- pasienten ikke har hatt effekt av medisiner eller psykoterapi
- depresjonen er livstruende (f.eks. ved suicidalitet, alvorlig matvegring, eller katatoni)
- rask bedring er nødvendig
Behandlingen gis ofte som en serie på 6–12 behandlinger, vanligvis 2–3 ganger i uken. Behandlingen er særlig effektivt ved dype depresjoner, hvor annen behandling ikke har fungert. Mange pasienter opplever rask bedring etter få behandlinger.
Tvangslovutvalget gjorde også et forsøk på å formulere et lovverk omkring ECT, uten hell, før nå.
– Man kan godt si at Stortingets vedtak nå er en oppfølging av arbeidet til dette utvalget, sier Aakhus.
Behandlingen med et «image»-problem
ECT regnes i dag som en trygg og effektiv behandling. Utenfor fagkretsen er det allikevel et stigma knyttet til den. På folkemunne er ECT ofte kjent som “elektrosjokkterapi” – et begrep som vekker uheldige assosiasjoner. Mye av dette handler om hvordan behandlingen ble utført når den først kom og hvordan den har blitt fremstilt i film og TV.
ECT ble først tatt i bruk på slutten av 1930-tallet. På den tiden ble det gjort uten bedøvelse. Pasientene fikk da kraftige fysiske reaksjoner. Dette bidro til at behandlingen fikk et negativt rykte. Siden den tid har teknikken blitt betydelig forbedret.
– Med ECT setter man en liten dose strøm på hodet til pasienten. Dette utløser et kort, epilepsiliknende anfall, forklarer Aakhus.
Han understreker at behandlingen kan være avgjørende, spesielt når pasienten er så deprimert at vedkommende ikke spiser, ikke snakker og risikerer å dø av utmattelse.
– Behandlingen skjer i narkose, med anestesipersonell og helsepersonell fra psykisk helsevern til stede, sier han.
I tillegg til narkose får pasientene også muskelavslappende midler, slik at anfallene skjer trygt og uten fysisk ubehag.
Kom som et sjokk
Da det opprinnelige forslaget til lovtekst ble kjent, reagerte flere i fagmiljøet kraftig.
«ECT kan bare brukes dersom pasienten samtykker til det. Hvis pasienten mangler beslutningskompetanse, kan ECT bare brukes dersom pasienten har uttrykt ønske om slik behandling i en forhåndserklæring gitt på fritt og informert grunnlag.» Slik lød det opprinnelige forslaget til ny § 4-4 b Elektrokonvulsiv behandling.
– Målet med denne paragrafen skulle være å unngå nødrettspraksis, men slik det sto her holdt det poenget på å forsvinne, forklarer Aakhus.
Aakhus ble kontaktet av Anne Wold, leder av Utvalg for rettspsykiatri i Norsk psykiatrisk forening, som selv hadde reagert sterkt på ordlyden i den foreslåtte paragrafen. De var enige om at noe måtte gjøres. Aakhus tok pennen fatt og skrev et innlegg i Dagens medisin. Deretter sendte han sine innspill til stortingskomiteene.
Wold kontaktet Legeforeningens Helsepolitiske avdeling. Sammen med dem tok hun videre initiativ til å informere og påvirke politikerne om de potensielt alvorlige konsekvensene av lovteksten slik den sto.
Alt arbeidet virket, Stortinget lyttet til fagfolkene og vedtok en endring i Psykisk helsevernloven, som muliggjør bruk av ECT uten å ty til nødrett.
– Det er rett og slett en seier for de dårligste pasientene, sier Aakhus.
