Oversikt over studier som har mottatt data fra registeret
Sosialt felleskap, en viktig faktor for mestring av hverdagen hos eldre
Master i folkehelsevitenskap ved Høgskolen i Innlandet avd. Elverum
Prosjektansvarlig: Siri Pernille Ensrud
Prosjektleder: Knut Ragnvald Skulberg
Veileder: Knut Ragnvald Skulberg
Prosjektperiode: 06.02. 2019- 16.05.2019
Prosjektinformasjon: Dette er en kvantitativ tverrsnittsstudie gjennomført på datamateriale fra Kvalitetsregisteret i alderspsykiatrien (KVALAP). Dataene er fra tidsrommet 2011-2018.
På bakgrunn av de demografiske utfordringene samfunnet står ovenfor, har det de siste årene blitt lagt frem flere statlige meldinger og planer. De legger vekt på psykisk helse, og at det er viktig å arbeide forebyggende og helsefremmende. Gjennom Folkehelsemeldingen, har regjeringen som mål å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, og at eldre skal ha en aktiv alderdom (Helse- og omsorgsdepartementet [HOD], 2015). I regjeringens strategi for psykisk helse (2017- 2022) Mestre hele livet blir det tydeliggjort at livskvalitet og mestring er to viktige deler av psykisk helsefeltet (HOD, 2018). For å se alderdom i et folkehelseperspektiv, handler det ikke bare om personens medfødte forutsetninger, men også om miljøfaktorer som levekår, livsstil, sosiale relasjoner og medisinsk behandling. Hensikten med studiet var å undersøke faktorer som har betydning for at eldre, som har vært innlagt i alderspsykiatrien, kan ha et godt og meningsfylt liv utenfor institusjon.
Sosial støtte, ved å bo sammen med en nær person viste å være en beskyttende faktor for å ikke bli reinnlagt i alderspsykiatrien. I motsetning til dette, var sosial aktivitet sammen med familie og venner med på å øke risiko for ny innleggelse i alderspsykiatrien. Høy utdannelse økte også risikoen for reinnleggelse. Sosial aktivitet med familie og venner samt høy utdannelse, kan sees på som et uttrykk for sosial ulikhet i helse hos de eldre.
Litiumbruk og innleggelsesvarighet i alderspsykiatrien
Prosjektansvarlig: Alderspsykiatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus.
Prosjektleder: Constance Wintermark
Veileder: Leder for Alderspsykiatrisk forskningsgruppe OUS, Maria S. Korsnes.
Prosjektmedarbeider: Ina S. Almdahl
Prosjektperiode: 01.02.19-29.02.2020
Prosjektinformasjon:
Bakgrunn
Litium har dokumentert effekt ved akutt mani, som vedlikeholdsbehandling ved bipolar lidelse og som tilleggsmedikasjon ved depresjon. Litiumbruken er høyere blant eldre enn unge voksne (2.3 brukere per 1000 i aldersgruppen over 65, mot 1.5 brukere per 1000 i aldersgruppen 30-45 år). Samtidig er forskrivning av litium hos eldre komplisert av aldersrelaterte endringer i farmakokinetikk, samt høyere grad av komorbiditet og polyfarmasi. Klinisk observasjon fra egen klinikk tilsier likevel at pasienter som får forskrevet litium ser ut til å ha behov for kortere psykiatrisk døgnopphold. Stemmer denne observasjonen dersom en undersøker alle innleggelser i KVALAP og sammenlikner pasienter med og uten bruk av litium? Er det eventuelt andre forhold (utenom litiumbruken) som kan forklare en slik forskjell?
Metode
1) Litteraturstudie: Litteratursøk og gjennomgang av artikler som omhandler bruk av litium og varighet av alderspsykiatriske innleggelser.
2) Reseptregisteret: Deskriptive data om forskrivelse av litium til personer over 65.
3) Retrospektiv tverrsnittstudie av KVALAP-materialet: Utvalg: Alle innleggelser registrert i KVALAP der det finnes informasjon om diagnose, legemiddelbruk og innleggelsesvarighet. Variansanalyser og lineær regresjonsanalyser.
Resultater
Innleggelser der litium blir startet opp har lengre varighet. For øvrig er det ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom litiumbruk og innleggelsesvarighet. Prosjektet belyser også andre likheter og forskjeller mellom innleggelser der litium er brukt og øvrige innleggelser for depresjon/bipolar lidelse.
Publikasjoner
Prosjektet er en fordypningsoppgave som del av legespesialisering i psykiatri og vil bli offentliggjort i henhold til retningslinjer for slik fordypningsoppgave.
Reinnleggelse i alderspsykiatrisk avdeling – En oppfølgingsstudie
Prosjektansvarlig: Diakonhjemmet
Prosjektleder: Trine Nordby Skjellestad
Veileder: Siren Eriksen, Knut Engedal
Prosjektperiode: 2014-2016
Prosjektinformasjon:
Bakgrunn
Psykiske lidelser hos eldre er underdiagnostisert og underbehandlet. Dersom eldre personer med psykiske lidelser ikke får behandling eller oppfølging kan dette føre til økt lidelse, sykelighet og reinnleggelser. I Norge har vi begrenset kunnskap om hvordan det går med eldre personer som har vært innlagt og som reinnlegges i en alderspsykiatrisk avdeling.
Problemstilling
Hva kjennetegner personer som reinnlegges i alderspsykiatrisk avdeling?
Metode
Kvantitativ studie med kohortdesign. Datamaterialet er hentet fra Kvalitetsregisteret i alderspsykiatrien (KVALAP) (2011-2013) og fra Oppfølgingsstudien (2013-2015). Data er samlet inn på personer tidligere innlagt, eller i poliklinisk behandling på Diakonhjemmet sykehus, alderspsykiatrisk avdeling og Vestre Viken HF, alderspsykiatrisk seksjon, Lier.
Resultater
Studien viser at det er flest personer med depresjon som innlegges og flest personer med depresjon og psykoselidelse som reinnlegges, men det er størst sannsynlighet for at personer med psykoselidelse og bipolar lidelse reinnlegges. Studien viste også at endring i PADL, har signifikant betydning for reinnleggelse, men denne endringer er ikke lenger signifikant når man korrigerer for diagnosen.
Konklusjon
Studien viste blant annet at det å ha en psykose lidelse og bipolar lidelse har betydning for reinnleggelse i alderspsykiatrisk avdeling. På bakgrunn av disse funn, bør risikofaktorer for å utvikle nye sykdomsepisoder identifiseres og det må settes inn forebyggende tiltak på bakgrunn av dette.
Publikasjoner: Posterpresentasjon på landskonferansen i Alderspsykiatri 2017.
Angst blant alderspsykiatriske pasientar
Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Anette Bakkane Bendixen
Veileder: Cecilie Bhandari Hartberg, Knut Engedal, Geir Selbæk.
Evt prosjektmedarbeidere: Cecilie Bhandari Hartberg, Knut Engedal, Geir Selbæk.
Prosjektperiode: Januar 2015-Desember 2018
Prosjektinformasjon: ca 200 ord
Prosjektet omhandlar angst målt med Geriatric Anxiety Inventory (GAI) blant alderspsykiatriske pasientar med ulike diagnosar. Me ser på førekomst, faktoranalyse med fokus på ulike uttrykk for angst, karakteristika for depresjonspasientar med høg og låg score på GAI og den prognostiske verdien av angst ved baseline i to års oppfølging.
Publikasjoner:
1 Bendixen AB, Engedal K: Anxiety among older psychiatric patients: a hidden comorbidity? Aging & Mental Health 2015:1-8.
2 Bakkane Bendixen A, Hartberg CB, Selbæk G, Engedal K: Symptoms of Anxiety in Older Adults with Depression, Dementia, or Psychosis: A Principal Component Analysis of the Geriatric Anxiety Inventory. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders 2016;42:310-322.
3 Bakkane Bendixen A, Engedal K, Selbaek G, Hartberg CB: Anxiety Symptoms in Older Adults with Depression Are Associated with Suicidality. Dement Geriatr Cogn Disord 2018;45:180-189.
4 Bakkane Bendixen A, Engedal K, Selbaek G, Benth JŠ, Hartberg CB: Anxiety symptom levels are persistent in older adults with a mental disorder: A 33-month follow-up study.
Kvantitative MR-mål ved alderpsykiatrisk døgnbehandling
Prosjektansvarlig/Prosjektleder/Veileder: Maria S. Korsnes Ev prosjektmedarbeidere: Fra Alderspsykiatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus; Ina S. Almdahl; Samarbeidsprosjekter gjennom NORMENT ved Multimodal Imaging Group ledet av Lars Westlye.
Prosjektperiode: 24.11.2016-31.12.2020
Prosjektinformasjon: Kvalitetsforbedringsprosjekt som omfatter brukere ved de alderspsykiatriske døgnenhetene ved Oslo universitetssykehus som deltar i KVALAP og som tar MR av hjernen under innleggelsen som del av vanlig utredning. Målet er å studere hvordan kvantitative MR-mål kan bidra til forbedret diagnostikk. Data herfra inngår bl.a. nå i et multisenter-prosjekt som undersøker om kliniske kategorier basert på nevropsykiatriske symptomer hos brukere med mild kognitiv svikt/demens har nevroradiologiske korrelater.
Publikasjoner: Under utarbeidelse
Bedring under innleggelse ved norske alderspsykiatiske avdelinger
Prosjektansvarlig: Maria S. Korsnes Prosjektleder: Ina S. Almdahl
Veileder: Maria S. Korsnes
Prosjektperiode: 01.03.17-01.06.18
Prosjektinformasjon: Kunnskap om faktorer som predikerer bedring i løpet av en innleggelse er sentralt for å kunne forbedre behandlingstilbudet. Prosjektet undersøkte i hvilken grad symptomscorer, kognisjon, benyttede behandlingsformer og lett tilgjengelige mål fra cerebral MR kunne predikerer symptomatisk og funksjonell bedring målt ved endring i global-assessment-of-functioning-scorer fra innleggelse til utskrivelse. Kognitiv funksjon fremsto som viktigste faktor for prediksjon av bedring. Funksjonsmessig bedring, ved fravær av kognitiv svikt, var høyere ved uttalte affektive symptomer ved innleggelse. Hippocampusatrofi tenderte til å indikere mindre grad av symptomatisk bedring selv før utvikling av kognitiv svikt.
Publikasjoner: Poster ved Landskonferansen i Alderspsykiatri 2017.