- Kulturbevisst demensomsorg er god personsentrert omsorg - Aldring og helse

Ny håndbok om demensomsorg for innvandrere presenteres på webinar: – Kulturbevisst demensomsorg er god personsentrert omsorg

Utenlandskfødte har like stor risiko for å få en demenssykdom som dem som er født i Norge, men det er færre som oppsøker og får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Det kommer frem i ny håndbok som blir presentert på et webinar 17.9.

– Eldre innvandrere benytter seg ikke like mye av dagaktivitetstilbud, hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sykehjem som de eldre i resten av befolkningen, sier Kariann Krohne i Aldring og helse. 

Hun er medredaktør for den fellesnordiske håndboka i regi av Nordens velferdssenter, som skal gi helse- og omsorgspersonell relevant og praktisk kunnskap om demensomsorg for innvandrere. 

Flere årsaker til lavere bruk av tjenester

Ifølge håndboka, så er det flere årsaker til den lave bruken av helse- og omsorgstjenester blant innvandrere: 

  • tilbudene er ikke kulturelt eller språklig tilrettelagt 
  • informasjon om tjenestetilbudene er ikke godt nok tilgjengelig 
  • det er manglende tillit til det offentlige helse- og omsorgstilbudet, og til helse- og omsorgspersonell 
  • det er mangelfull språkkunnskap og helsekompetanse hos personen med demens eller de pårørende 
  • en demensdiagnose oppleves stigmatiserende. 
  • det anses å være familiens plikt og glede å selv ta vare på den eldre generasjonen. 

Sentrale spørsmål man bør stille seg

Krohne understreker at dagens tilbud må tilpasses minoritetenes behov og kultur. Hun ønsker en økt kulturbevissthet i helse- og omsorgstjenestene.

Sentrale spørsmål som helse- og omsorgspersonell bør stille seg er: Hvordan yter vi personsentrert omsorg når personen med demens har en annen kulturell bakgrunn? En annen språklig bakgrunn? En annen religiøs bakgrunn? 

– Synet på demens er ulikt på ulike steder i verden. Med kulturbevisst omsorg overfor personer med demens, så tar vi dette på alvor. Det betyr at personer med forskjellige kulturelle behov skal få mulighet til å utøve sin religion, få tilpasset maten sin og kunne bevare tradisjonene sine, dersom de ønsker det, sier Krohne.

Helse- og omsorgspersonell må̊ ta hensyn til kulturelle aspekter i hvert enkelt tilfelle.

– Du kan ikke gå ut fra at alle personer med en bestemt bakgrunn har samme behov. Alle helse- og omsorgstjenester må̊ planlegges og utføres med forståelse for enkeltindividets behov, forventninger og ressurser. Dette er helt i tråd med personsentrert omsorg, avslutter Krohne.