I forbindelse med covid-19-pandemien satte myndighetene i gang omfattende smitteverntiltak.
Eldresentre og dagaktivitetstilbud ble stengt. Spesialhelsetjenestens tilbud til eldre med psykiske lidelser ble redusert. Fysiske konsultasjoner ble i stor grad erstattet av telefonen eller video, og det var mindre kontakt med fastlege.
– At samhandlingen mellom de som jobber i alderspsykiatrien og primærhelsetjenesten samtidig ble redusert, kan forsterke den negative effekten for eldre med psykiske lidelser, sier fagsjef i alderspsykiatri Marit Tveito ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Hun har sammen med Maria Barca og Cecilie Bhandari Hartberg undersøkt tilbudet til eldre med psykiske lidelser i studien Alderspsykiatriske helsetjenester under covid-19-pandemien.
Resultatene ble nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening.
Artikkelen er også publisert på forskning.no
Hvordan påvirker pandemien psykisk eldrehelse?
– Mange mener at de eldre i samfunnet har båret en dobbel byrde. De er mest utsatt for alvorlige følger eller død av covid-19-infeksjon. Dessuten er de mer utsatt for negative helsevirkninger av smitteverntiltakene, deriblant psykiske lidelser som angst og depresjon, sier Marit Tveito.
Verken forskere eller forvaltningen har undersøkt hvordan tjenestetilbudet til eldre med psykiske lidelser i Norge endret seg under pandemien. Ei heller har helsepersonell blitt spurt om hvilke konsekvenser endringene innebar for en sårbar gruppe eldre med psykiske lidelser.
– Med studien ville vi kartlegge effekter av pandemien på helsetjenester til eldre personer i alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste, forteller fagsjefen.
Rapporterte om stor og svært stor forverring
Målgruppen for undersøkelsen var ansvarlige behandlere fra ulike yrkesgrupper ved alderspsykiatriske avdelinger i Norge. Svar kom fra 83 behandlere ved 18 alderspsykiatriske avdelinger. Behandlerne var leger, psykologer, sykepleiere og sosionomer fra hele landet.
– Hele 45,8 prosent rapporterte om stor eller svært stor forverring i pasientenes psykiske tilstand på grunn av sosial isolasjon, forteller Tveito.
Fikk ikke hjelp for annen sykdom
Nesten halvparten av de som svarte – 48,2 prosent – rapporterte om forverring hos pasientene på grunn av redusert oppfølging. Kontakten mellom spesialist- og primærhelsetjenesten var i perioden lavere enn normalt.
– Blant behandlerne hadde 15,6 prosent opplevd at eldre pasienter med psykisk lidelse i stor eller svært stor grad ikke fikk nødvendig somatisk oppfølging , opplyser Tveito.
Somatisk sykdom er de kroppslige plagene folk har.
– Det er alvorlig, når vi vet at eldre med psykiske lidelser ofte har mange somatiske sykdommer, bruker mange legemidler og har et stort behov for sammensatte tjenester.
Forskerne oppfatter resultatet som et signal om at bedret samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er et viktig satsningsområde for denne pasientgruppen, særlig når ordinær oppfølging ikke kan finne sted.
Referanse:
Marit Tveito mfl.: Alderspsykiatriske helsetjenester under covid-19-pandemien. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2021. Doi: 10.4045/tidsskr.20.1029
