Det var under Aldring og helses hukommelsesteamkonferanse at representanter fra Elverum kommune først hørte om metoden kognitiv rehabilitering for personer med demens. Da det ble åpnet for å delta i et nasjonalt pilotprosjekt, meldte de sin interesse.
– Vi ble veldig glade for å bli valgt som én av fire kommuner som fikk mulighet til å prøve ut denne metoden, sier ergoterapeut Mari Dahlberg.
Kognitiv rehabilitering ved demens – ny metode i Norge
Kognitiv rehabilitering er en strukturert tilnærming der personer med mild til moderat demens får støtte til å mestre aktiviteter som er viktige for dem, men som de har utfordringer med i hverdagen.
– Man blir ikke bedre av grunnsykdommen, men man kan lære å mestre hverdagen bedre selv om man har en kognitiv svikt, sier Mona Michelet, Aldring og helse.
Sammen med kollegene Thea C. Bredholt, Kariann Krohne og Marit Mjørud har hun oversatt en håndbok og annet materiell om hvordan man kan arbeide med GREAT kognitiv rehabilitering.
– Rehabiliteringen tar utgangspunkt i mål som personen med demens selv setter seg, med veiledning fra helsepersonell. Målene settes med utgangspunkt i prinsippet om SMART-mål – spesifikke, målbare, akseptable, realistiske og tidsavgrensede mål, forteller Michelet. Så utarbeides det en rehabiliteringsplan som personen følger, med ukentlig støtte fra helsepersonell. Pårørende kan være gode støttespillere i rehabiliteringsprosessen.
Mestring i praksis
Demenskoordinator Nina Mæhlum har selv et godt eksempel på hvordan metoden kan fungere. En mann hun hadde kontakt med slet med å holde oversikt over avtaler og ukedager. I samråd med ham ble det satt et konkret mål: Han ønsket å holde orden på egne avtaler uten til stadighet å måtte ringe pårørende.
– Vi fant ut at det som fungerte best for ham var en tydelig og praktisk avtalebok. Så trente vi ukentlig på å bruke den. Han lærte seg å sjekke dato, skrive ned avtaler, og ikke minst stole på at det han hadde skrevet ned, stemte. Etter en periode hadde han full kontroll på egne avtaler, forteller demenskoordinator Nina Mæhlum.
Vil klare seg selv – og får det til
En annen deltaker, som ble fulgt opp av ergoterapeut Mari Dahlberg, fikk diagnosen Alzheimers sykdom i 2021. Hun ønsket å fortsette å være mest mulig uavhengig, og ikke måtte avbryte eller si nei til sosiale aktiviteter for å være hjemme når hjemmesykepleien kom for å varme middagsmaten hennes.
– Hun hadde et sterkt ønske om å klare å varme maten sin selv. Da ble målet hennes å lære å bruke mikrobølgeovnen. Vi jobbet systematisk sammen med henne; vi laget en trinnvis bruksanvisning og gjorde knappene lettere å forstå med tekst og farger, sier Mari.
Etter flere økter mestret hun å finne frem mat, varme den opp, og stoppe mikrobølgeovnen ved behov – helt på egen hånd.
– Det tok noen ganger før hun husket hva vi jobbet med, men på femte økt hadde hun øvd hjemme og klarte det selv. Det var et tydelig gjennombrudd.
Foto: Bente Wallander
Strukturert metode
Selv om metoden er utviklet for personer med demens, er potensialet langt bredere. Ergoterapeuten ser muligheter for bruk også blant personer som har hatt hjerneslag, mild kognitiv svikt eller andre kognitive utfordringer.
– Metoden er såpass strukturert at den egner seg for mange grupper. Den kan gi et løft i livskvalitet ved å fokusere på det personen ønsker å få til, og støtte dem til å klare det i hverdagen, sier Mari Dahlberg.
Bryter med fordommer
Et av hindrene for å ta metoden i bruk er forestillingen om at personer med demens ikke kan lære noe nytt.
– Vi møtte også skepsis i starten. Men erfaringene våre viser at det nytter. Det gir deltakerne følelsen av å bli satset på, og av å være viktige. Det gir håp – og det gir resultater, oppsummerer Mari og Nina.
Gjennom arbeidet med kognitiv rehabilitering får personer med demens mulighet til å fungere optimalt ut fra egne forutsetninger. Det er ikke bare rehabilitering – det er verdighet i praksis.
