Forskere har sett nærmere på hjernene til en gruppe som kalles for superaldrende. Dette er personer over 80 år, men som har hukommelse som 50- og 60-åringer.
En spansk studie viser at hjernen til eldre med veldig god hukommelse for alderen er litt annerledes enn hos eldre med mer vanlig hukommelse for alderen. Det skriver forskning.no.
Det har blitt forsket på superalderende i over ti år. På engelsk kalles gruppen for “super-agers”.
Hjernene til superaldrende ser altså annerledes ut enn de som aldres mer vanlig, ifølge de spanske forskerne i Vallecas-prosjektet.
I studien har de sammenlignet 64 superaldrende med 55 eldre med normal hukommelse. Gruppen ble fulgt opp og testet i fem år.
Mindre endringer i hjernen
Utvalget har gjennomført hukommelsestester og fått spørsmål om livet deres. De har også avgitt blodprøver og tatt MR av hjernen.
Resultatet viser at superaldrende har mindre endringer i hjernene enn de som har et mer vanlig aldringsforløp.
Bedre kvalitet på hvit substans i hjernen
Tidligere har samme gruppe vist at superaldrende hadde mindre tap av grå substans i hjernen, et lag i hjernen som består av hjerneceller. Artikkelen viser også at de superaldrende hadde bedre kvalitet på hvit substans, det vil si et område med nervetråder som sender signaler mellom de ulike delene av hjernen.
– Dette er en forklaring på hvorfor de er så gode til å huske, skriver de spanske forskerne.
Selv om de superaldrende hadde mye bedre hukommelse enn de vanlige eldre, så opplevde de også at hukommelsen ble dårligere over tid.
Hukommelsen kan påvirkes av livsstil
Geir Selbæk, professor og forskningssjef ved Aldring og helse, sier at denne studien er viktig for å finne ut hva det er som gir god hjernehelse når vi blir eldre:
– Funnene kan tyde på at livsstil har noe effekt, men at også andre forhold, som genetikk og hendelser helt tidlig i livet, trolig har betydning.
Selbæk legger til at det finnes andre studier som viser at grunnlaget for å huske godt i eldre år, legges tidlig i livet.
– De som husker godt som barn, husker også godt når de blir eldre. En norsk forskergruppe har vist at dette kan være tilfelle, sier han.
Denne forskergruppen ledes av Kristine Beate Walhovd og Anders M. Fjell ved Universitetet i Oslo.
Selbæk mener den spanske studien bidrar til viktig kunnskap:
– Det er krevende å samle data om såkalte superaldrende siden det ikke er mange av dem. Denne studien er godt gjennomført og bidrar vesentlig til kunnskapen på området, avslutter han.
