Hvorfor er det demens som koster helsevesenet mest?

Demens troner klart øverst av de sykdommene som koster Norge aller mest, ifølge en ny studie fra blant annet Folkehelseinstituttet. Her har forskerne sett på hvor mye det koster å behandle og følge opp hele 144 ulike sykdommer i Norge.

– Det er viktig at vi nå har fått beregninger som også tar høyde for ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene, sier forskningssjef i Aldring og helse, Geir Selbæk.

Mann smiler foran vegg. Foto.
Opptatt av utgifter til demens og andre sykdommer relatert til eldre: forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse. Foto: Martin Lundsvoll.

Utgiftene til demens kommer altså på første plass av sykdommene, med nesten 32 milliarder kroner (2019-tall). Det er over dobbelt så mye som nummer 2 på lista, som er fall. Her er tallet på i overkant av 14 milliarder kroner. På tredjeplass finner vi utviklingshemning, som er på omtrent samme nivå, som fall.

Helseutgiftene høyere med alderen

Forskerne bak studien mener det er naturlig at Norge har høye utgifter til helse. Utgiftene til demens her i landet står for hele 10 prosent av totalen. Det er blant annet fordi Norge er et rikt land, og at helsekostnadene gjerne øker i rike land i takt med befolkningens forventninger.

Det er første gang sykehjem og hjemmetjenester er tatt med på lik linje med andre helsetjenester i gjennomgangen av utgiftene til sykdommer. Dette hadde stor betydning for at demens kom øverst siden utgiftene til demens primært skyldes opphold på sykehjem.

Det er nemlig slik at utgiftene per person på sykehjem og i hjemmetjenestene øker med alderen.

– Den kraftige økningen i helseutgifter med alder vekker oppsikt i flere fagmiljøer og skyldes primært at Norge har relativt høye utgifter til sykehjem og hjemmetjenester. Her dominerer demens, fall og slag, forteller en av forfatterne bak rapporten, Jonas Minet Kinge, i en pressemelding fra FHI. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor i helseøkonomi ved UiO.

– Som forskerne bak studien påpeker er den store driveren av utgiftene til demens opphold i sykehjem, sier Selbæk.

Demens krever 24-timers omsorg i siste fase av sykdommen. Det er vanskelig å se for seg hvordan man kan gi et slikt tilbud på annen måte enn i sykehjem.

Geir Selbæk

Uformell demenspleie er ikke tatt med

Studien viser samtidig at det er stor forskjell i helseutgifter mellom kjønnene. Helseutgiftene for kvinner er 23 prosent høyere enn for menn. Det handler i stor grad om høye utgifter for eldre kvinner på sykehjem på grunn av demens.

En begrensning i studien er at forfatterne ikke har tatt hensyn til uformell pleie.

– Trolig ville det gjort at demens skilte seg enda mer ut som en sykdom som krever mye ressurser, sier Selbæk.

– Siden forekomsten av demens vil mer enn fordobles de neste 25-årene, blir det spennende å se den neste artikkelen fra de samme forskerne. Der skal de ta for seg framskrivning av ressursbruken innenfor helse, sier han.