– Vi kan si at det var fastlegene som stod i førstelinjen for å håndtere medisinske problemer og psykisk stress i befolkningen, sier postdoktor Tanja Ibsen i Nasjonalt senter for aldring og helse.
Store omveltninger grunnet koronapandemien
Koronapandemien førte med seg store omveltninger i samfunnet, med strenge smitteverntiltak for å redusere spredningen av koronaviruset. For å begrense kontakten mellom mennesker ble mange helse- og omsorgstjenester stengt eller betydelig redusert fra 12. mars 2020. Det var en prioritert oppgave å sikre behandlingskapasitet til dem som ble rammet av covid-19. Dette førte til en nedgang i bruk av helsetjenester i befolkningen, noe som også var forventet.
I situasjoner, som ved en pandemi, er det viktig å kartlegge og identifisere de sårbare eldre, slik at vi kan forebygge og begrense tap av psykisk og fysisk helse.
Forsker Tanja Ibsen
– Vi har undersøkt hvordan bruk av tjenester fra primær- og spesialisthelsetjenesten blant eldre endret seg i inntil 18 måneder etter at Norge stengte ned, sammenliknet med tilsvarende periode før pandemien, sier Ibsen.
Om undersøkelsen:
I rapporten er det brukt data fra den regionale befolkningsbaserte studien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og koblet på nasjonale registerdata om tjenestebruk fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR).
Pandemien gjorde noe med handlingsrommet innen helse og omsorg
– Vår undersøkelse bekrefter at håndteringen av smittevernstiltakene begrenset handlingsrommet i omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten under nedstengningen, sier hun.
Eldre mistet tilgang til fysioterapi, psykiske helsetilbud og andre helse- og omsorgstilbud. Bekymringen er at ubehandlede eller sen-behandlede tilstander kan ha ført til en forverring av kroniske sykdommer, dårligere psykisk helse og redusert fysisk funksjon.
Med nedstengningen ble også mange omsorgstjenester, inkludert hjemmehjelp og dagaktivitetstilbud, redusert eller helt stengt.
Flere studier viser at nedstengningen av ulike helse- og omsorgstjenester bidro til dårligere helse blant eldre.
– Det er logisk å anta at behovet for helse- og omsorgstjenester ville øke etter hvert som pandemien avtok og samfunnet begynte å åpne opp igjen. Eldre, som allerede var blant de mest sårbare til å begynne med, ville trenge ekstra støtte for å håndtere både de fysiske og psykiske ettervirkningene av pandemien, sier Ibsen.
– I denne studien har vi også sett på personer med demens spesielt, da de ble regnet som en ekstra sårbar gruppe. Vi ser imidlertid ingen økning i bruk av helse og omsorgstjenester etter pandemien for denne gruppen, men tjenestenivået gikk tilbake til det samme som var registrert ett år før pandemien. For eldre uten en demensdiagnose derimot, fant vi en økning i bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester ett år etter pandemiens utbrudd, sammenliknet med ett år før.
Andre land sliter mer etter pandemien
Hun forteller videre at Verdens helseorganisasjon fortsatt peker på at bruken av helse- og omsorgstjenester er redusert i svært mange land to år etter pandemiens utbrudd, men at dette gjelder i mindre grad i et høyinntekstland som Norge.
– Vi er privilegerte som bor i Norge, sier hun.
Anbefalinger for pandemi-liknende tilfeller i fremtiden
Rapporten kommer også med noen anbefalinger for pandemi-liknende tilfeller, som måtte oppstå, i fremtiden.
– I situasjoner, som ved en pandemi, er det viktig å kartlegge og identifisere de sårbare eldre, slik at vi kan forebygge og begrense tap av psykisk og fysisk helse. Vi ser at det kan være behov for å styrke primærhelsetjenesten ved fastlegene, for å gjøre samfunnet bedre rustet til å møte befolkningens behov for helsehjelp, også blant de eldre, sier Ibsen.
Referanse
Ibsen T, Strand BH, Selbæk G: Hvordan har koronapandemien påvirket eldre? Aldring og helse, 2024.
