– Det er ikke alltid så lett å finne tonen med en person som har demens, sier førsteamanuensis Tone Sæther Kvamme ved Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi, Norges musikkhøgskole.
Språk- og hukommelsesproblemer fører lett til misforståelser. Dette kan gjøre kommunikasjonen vanskelig.
– Som musikkterapeut har jeg erfart at sang og musikk kan fungere som en døråpner til kontakt. Om det er på et sykehjem eller i andre møter med personer med demens. Gjennom musikken kan vi – både i bokstavelig forstand og i overført betydning, finne tonen sammen, sier forfatteren.
Du finner boka Å finne tonen – om musikk og demens i vår nettbokhandel
Betydningsfullt i omsorg
Tone Sæther Kvamme tror at boka kan inspirere flere til å bruke musikk i sin omgang med eldre og personer med demens, og at mange som en følge av det får oppleve gode øyeblikk og meningsfullt musikalsk samvær. Hun håper også at leserne blir inspirert til å bruke musikk på nye måter i omsorgen.
– Bruk av musikk kan deles i tre hovedformer når det gjelder omsorg for personer med demens. Den første er musikk som kulturtilbud og underholdning som vanligvis utføres av profesjonelle musikere eller amatørmusikere. Den andre er musikk i miljøbehandling, som utføres av helsepersonell eller andre ansatte. Den tredje formen er musikkterapi, som utføres av utdannede musikkterapeuter. Alle tre former kan være betydningsfulle.
Viktig kanal for kommunikasjon
Forfatteren har selv praktisert som musikkterapeut på sykehjem. I boka utdyper hun sin forståelse av sammenhengen mellom musikk og identitet.
– Det skjer noe med oss når vi hører eller synger noe som er kjent. Det åpner for så mange kanaler, og gir gjenkjennelse både til livet i seg selv og til viktige episoder og personer i livene våre.
– Når vi har med personer med demens å gjøre, opplever vi ofte at vi når inn til dem med musikk, selv om vi ikke lenger når inn med språk eller andre virkemidler. Musikk blir dermed en viktig kommunikasjonskanal. Uansett om vi ikke har drevet så mye med musikk selv, kan vi finne og høre musikk som vi tror har betydning for den andre, og ha meningsfulle samvær med det.
Det (musikken, red. anm.) åpner for så mange kanaler, og gir gjenkjennelse både til livet i seg selv og til viktige episoder og personer i livene våre.
Tone Sæther Kvamme
Uvanlig bred målgruppe
Boka henvender seg til et vidt publikum, og er tenkt brukt av studenter ved ulike helse- og omsorgsutdanninger like gjerne som ved musikkterapiutdanninger. Ansatte med interesse for musikk som arbeider i en helseutdanning oppfordres til å ta boka i bruk.
– Jeg håper at de som arbeider med personer med demens; om det er i hjemmetjenesten, på dagaktivitetssentre eller sykehjem, vil få glede av den i sitt daglige virke, sier Tone Sæther Kvamme.
Boka er med vilje holdt i et språk flest mulig kan forstå.
– Pårørende av eller venner av personer med demens kan også finne tips og ny inspirasjon til musikalsk aktivitet i denne boka, tror forfatteren.
Historier skaper forståelse
De fleste av bokas kapitler starter med en liten fortelling.
– De skal gi leserne en knagg å henge stoffet på. Historiene bidrar til å illustrere temaet som kapittelet handler om, opplyser Kvamme.
Boka består ellers av fem deler:
- Første del tar for seg begrunnelser for bruk av musikk med personer med demens.
- Andre del handler om forutsetninger og rammer for musikkbruk. De to første delene er generelle og kan gi nyttig informasjon til alle bokas målgrupper.
- Tredje del er spesielt myntet på dem som vil lære om å bruke musikk som del av sitt nåværende eller framtidige arbeid i helsevesenet. Et underkapittel her handler spesielt om anvendelse av musikk for pårørende, venner eller frivillige.
- Fjerde del er nok mest relevant for personer som studerer musikk og helse, musikkterapi, eller for ferdig utdannede musikkterapeuter som ønsker mer kunnskap om dette feltet.
- Femte del inneholder tips om ulike typer musikkmateriell. Denne delen er relevant for alle målgrupper.
